Jump to content
Battlefield.no
Sign in to follow this  
BcK

Kristne Formålsparagrafen forsvinner!!

Recommended Posts

Muja, vi ble kristne i Norge under trussel med hodehugging av en kjekk kar ved navn Olav. Det samme gjorde Sarasenerne med korsfarerne som ble tatt til fange i "det hellige land".

"Bli kristen/muslim/whatever eller MIST HODET!!!"

patetisk....

det var ett ættesamfunn som var på vei ut når Olav, Norges evige konge (fred være med han) kom til makten, de fleste likte Olav og lot seg frivillig kristne, les historien din.

før du begynner å kritisere andre for manglende historiekunnskap tror jeg du bør ta hånd om bjelken i ditt eget "historiske øye".

olav haraldsson var dårlig likt av stort sett alle her i landet. hos stormennene for sin tyranniske opptreden, hos bøndene for tvangskristningen og i sin egen familie ved å drepe slektninger som kunne true hans posisjon som konge i norge.

uansett, norge hadde nok blitt kristnet etterhvert uten olav haraldsson siden den kristne troen i lengre tid hadde sivet inn gjennom handelsforbindelser med resten av europa. så olav haraldsson tilførte ingenting annet enn en fartsøkning i den prosessen.

jeg kaller han olav haraldsson siden det ikke var noe som helst hellig ved han i det hele tatt.

uansett hvem som har høyest forståelse for historien her så samlet Olav Norge til ETT rike etter sin død, dette gjør han til en helgen og Norges evige konge, rex perpetuus norvegiae, en sann martyr for kongeriket.

Edited by mujahedning

Share this post


Link to post
Share on other sites
rex perpetuus norvegiae

Latin eller gresk? Hvor er det du lærer sånnt? Kunne godt tenke meg å utvide mitt vokubular :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jeg mener vi bør få tilbake den norrøne mytologien. Parise Odin, praise Loki!

Osv.

Det ligger vel deg som kristen nærmere enn å bli en rasjonelt tenkende liberal ateist. Fremgang er skummelt.

Men vi må såklart huske norrøn mytologi, det er tross alt norsk kulturarv.

Share this post


Link to post
Share on other sites

faktisk ekte norsk kulturarv

kvite-krist er bare import-juggel fra et marked i jerusalem

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det er tydelig at BcK har røyka noe mystiske greier...

De fleste tror for å tro, ikke fordi de faktisk tror på det.

:)

Hva slags barnehage-logikk er dette?

"De fleste tror for å tro". Men da tror de jo ikke. Dette er jo så selvmotsigende som det går an.

HAr jo vært flere undersøkelser hvor man tydelig ser at det skurrer mellom tallet som står registrert i kirka og tallet på folk som åpent sier de tror 100% på gud.

Å være registrert i kirken har jo ingenting med tro å gjøre. Både folk utenfor og innenfor kirken kan være troende og ikke troende. Den ene har ingenting med den andre å gjøre. Jeg kan trekke den enda lengre og si at å gå i kirken har heller ingenting med tro å gjøre. Nå skal det sies at av de som går til kirken så tror jeg nok de fleste er troende, men det er sikkert enkelte som går for andre grunner. En grunn er det sosiale og inkluderende. Folk som ikke har mye i livet (pensjonerte enker) får kanskje noe ut av hverdagen ved å møte venner i kirken som de kan drikke kaffe med og snakke med etter gudstjenesten.

BcK: Du må lære deg å skille tro fra religion. Jeg vil ikke gå så langt som å si at de har *ingenting* med hverandre å gjøre, men det er faktisk to rimelig separerte entiteter.

Og du gjør den samme feilen som alle uintelligente og ureflekterte ateister* gjør: dere mener at å tro på Gud er et valg som kristne gjør seg. Vi kan ikke velge å tro på Gud noe mer enn du kan velge å ikke tro. Det er bare noe du ikke gjør. Det er ikke noe du har satt deg ned og bestemt deg for eller gått inn for. Du tror bare ikke noe på Gud. Det går ikke an å bestemme seg for å tro eller ikke å tro. Det går an å fake, og late som, og hevde og si at du tror eller ikke tror, men hvis det står i strid med hva du faktisk mener selv, så lurer du jo bare deg selv, enten om du er kristen eller ikke.

* Men jeg hevder ikke at du tilhører denne gruppen.

Det er også her det argumentet om at kristne bare tror fordi de er redde for døden faller på sin egen urimelighet. "Jeg er redd for å dø. Jeg vet ikke hva som skjer etterpå, men hvis jeg tror på Gud så kommer jeg i himmelen".. og så setter vedkommende seg ned på golvet, gir seg selv en god klem, lukker øynene, kniper til og konsentrerer seg og bestemmer. "PLING! Der tror jeg på Gud.. sånn, da var jeg frelst allikevel. Jippi hallelujah!"

Share this post


Link to post
Share on other sites
rex perpetuus norvegiae

Latin eller gresk? Hvor er det du lærer sånnt? Kunne godt tenke meg å utvide mitt vokubular :)

Da kan du jo like så gjerne starte med norsk. "Sånt" og "vokabular" f.eks.

Jeg innså nettopp at jeg er kristen, gitt.

omfg! LOL @ spontaneous religion!

:lol:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Angel, de fleste tror for å tro. Hvis det ble for vanskelig for deg så kan jeg gi deg et utdrag fra en kar som forklarer ganske godt:

One piece of evidence I give for this is the fact that I have very good friends who belong to religious denominations whose teaching is that since I don't accept their teaching I am damned for all eternity. And you would think that these friends would try to convert me. But they never do. Now, you could explain this in various ways. It may be that they really don't like me very much and are just as glad to see me damned for all eternity -- that's a possible explanation. But another explanation which I tend to think is more likely is that although they know what their church teaches and they give lip service to it, they really don't believe that if you don't follow that particular form of worship you're damned for all eternity. And when you talk to them about what they believe they're likely to say something like this: "That I think there is a great mystery; we don't know what it's all about. Who knows what's going to happen when we die? Who knows whether there's a heaven or hell? I was born into this faith. I think it's important to have a faith, therefore I will continue to attach myself to this faith." But it really is pretty much what Susan Sontag a long time ago called "piety without content." They believe in religion more than they believe in what religion teaches.

Jeg skiller tro og religion: Religion er det dogmatiske styret som følger i vaken av tro, tro er dårskapen som brødfør religion. Fornøyd?

I all ærlighet, angel. Hvis du står registrert i Den Norske Kirke, men ikke tror på gud....Ser du ikke noe galt der? Kirken står for gud, jesus kristus, trosbekjennelsen osv osv osv....Hvis du ikke tror på det så er det jo litt merkelig å være medlem i kirka. Blir som argumentet moren min brukte når jeg sa at jeg meldte meg ut:

"Nei, det må du ikke gjøre. Kanskje du får bruk for dem en dag?"

Du bringer frem akkurat de tingene jeg mener med "å tro for å tro" på egenhånd.

En grunn er det sosiale og inkluderende. Folk som ikke har mye i livet (pensjonerte enker) får kanskje noe ut av hverdagen ved å møte venner i kirken som de kan drikke kaffe med og snakke med etter gudstjenesten.

Går fint ann å være sosial, finne støtte i andre osv osv uten å blande inn kirker, prester, imamer og hva det nå enn måtte være.

Blir for dumt, Angel, og jeg vet du er en oppegående kar så tror du egentlig ser det selv.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg vil regne meg selv som en agnostiker. Altså jeg vet ikke. Selv om jeg tror mer at det ikke finnes noen gud enn at det finnes en gud, så vet jeg ikke. Tro i seg selv har jeg ikke noe imot. Men når troende grupperer seg så blir jeg skeptisk, dette gjelder vel forsåvidt de fleste "grupperinger/klubber". Slik jeg ser det så har man utnyttet det at folk ikke vet. Ved å presse på dem religioner, det er som regel bedre å være med i klubben istedenfor å ikke ha en klubb. Og når man blir født inn i religioner så blir det litt skummelt.

Jeg tror at hvis det skulle finnes en gud, så ville han ha forstått min tvil. Hvis gud er så mektig, hvorfor skal folk be?

Jeg står selv registrert i den Norske Statskirken, men er absolutt ingen kristen.

Share this post


Link to post
Share on other sites

btw, angel, tro er et valg. Hvis man får presentert noe så vil man følgelig velge. Grunnen til at flertallet i vesten er "kristne" er fordi de har fått det tvunget på seg av foreldre og familie. Ikke fordi de fikk velge selv. Eller mener du at en nyfødt som døpes har valgt å bli døpt av egen fri vilje?

Hvis man ikke tror, så er det ikke være enn å melde seg ut og si at man ikke tror. Det er et valg. Hvis vi sannelig er frie mennesker (som trossamfunn verden over sier vi er) så er jo dette såre enkelt....

Forøvrig, når det gjelder valg, så kanskje du vil ha interesse av å lese dette, angel. Hvis du er virkelig interessert that is :) :

Theologians repeatedly tell us, that man is free, while all their principles conspire to destroy his

liberty. By endeavouring to justify the Divinity, they in reality accuse him of the blackest injustice. They

suppose, that without grace, man is necessitated to do evil. They affirm, that God will punish him,

because God has not given him grace to do good!

Little reflection will suffice to convince us, that man is necessitated in all his actions, that his free will is a

chimera, even in the system of theologians. Does it depend upon man to be born of such or such parents?

Does it depend upon man to imbibe or not to imbibe the opinions of his parents or instructors? If I had

been born of idolatrous or Mahometan parents, would it have depended upon me to become a Christian?

Yet, divines gravely assure us, that a just God will damn without pity all those, to whom he has not given

grace to know the Christian religion!

Man's birth is wholly independent of his choice. He is not asked whether he is willing, or not, to come

into the world. Nature does not consult him upon the country and parents she gives him. His acquired

ideas, his opinions, his notions true or false, are necessary fruits of the education which he has received,

and of which he has not been the director. His passions and desires are necessary consequences of the

temperament given him by nature.

During his whole life, his volitions and actions are determined by his connections, habits, occupations,

pleasures, and conversations; by the thoughts, that are involuntarily presented to his mind; in a word, by a

multitude of events and accidents, which it is out of his power to foresee or prevent. Incapable of looking

into futurity, he knows not what he will do. From the instant of his birth to that of his death, he is never

free. You will say, that he wills, deliberates, chooses, determines; and you will hence conclude, that his

actions are free. It is true, that man wills, but he is not master of his will or his desires; he can desire and

will only what he judges advantageous to himself; he can neither love pain, nor detest pleasure. It will be

said, that he sometimes prefers pain to pleasure; but then he prefers a momentary pain with a view of

procuring a greater and more durable pleasure. In this case, the prospect of a greater good necessarily

determines him to forego a less considerable good.

The lover does not give his mistress the features which captivate him; he is not then master of loving, or

not loving the object of his tenderness; he is not master of his imagination or temperament. Whence it

evidently follows, that man is not master of his volitions and desires. "But man," you will say, "can resist

his desires; therefore he is free." Man resists his desires, when the motives, which divert him from an

object, are stronger than those, which incline him towards it; but then his resistance is necessary. A man,

whose fear of dishonour or punishment is greater than his love of money, necessarily resists the desire of

stealing.

"Are we not free, when we deliberate?" But, are we masters of knowing or not knowing, of being in

doubt or certainty? Deliberation is a necessary effect of our uncertainty respecting the consequences of

our actions. When we are sure, or think we are sure, of these consequences, we necessarily decide, and

we then act necessarily according to our true or false judgment. Our judgments, true or false, are not free;

they are necessarily determined by the ideas, we have received, or which our minds have formed.

Man is not free in his choice; he is evidently necessitated to choose what he judges most useful and

agreeable. Neither is he free, when he suspends his choice; he is forced to suspend it until he knows, or

thinks he knows, the qualities of the objects presented to him, or, until he has weighed the consequences

of his actions. "Man," you will say, "often decides in favour of actions, which he knows must be

detrimental to himself; man sometimes kills himself; therefore he is free." I deny it. Is man master of

reasoning well or ill? Do not his reason and wisdom depend upon the opinions he has formed, or upon

the conformation of his machine? As neither one nor the other depends upon his will, they are no proof of

liberty. "If I lay a wager, that I shall do, or not do a thing, am I not free? Does it not depend upon me to

do it or not?" No, I answer; the desire of winning the wager will necessarily determine you to do, or not

to do the thing in question. "But, supposing I consent to lose the wager?" Then the desire of proving to

me, that you are free, will have become a stronger motive than the desire of winning the wager; and this

motive will have necessarily determined you to do, or not to do, the thing in question.

"But," you will say, "I feel free." This is an illusion, that may be compared to that of the fly in the fable,

who, lighting upon the pole of a heavy carriage, applauded himself for directing its course. Man, who

thinks himself free, is a fly, who imagines he has power to move the universe, while he is himself

unknowingly carried along by it.

The inward persuasion that we are free to do, or not to do a thing, is but a mere illusion. If we trace the

true principle of our actions, we shall find, that they are always necessary consequences of our volitions

and desires, which are never in our power. You think yourself free, because you do what you will; but are

you free to will, or not to will; to desire, or not to desire? Are not your volitions and desires necessarily

excited by objects or qualities totally independent of you?

"If the actions of men are necessary, if men are not free, by what right does society punish criminals?

Is it not very unjust to chastise beings, who could not act otherwise than they have done?" If the wicked

act necessarily according to the impulses of their evil nature, society, in punishing them, acts necessarily

by the desire of self-preservation. Certain objects necessarily produce in us the sensation of pain; our

nature then forces us against them, and avert them from us. A tiger, pressed by hunger, springs upon the

man, whom he wishes to devour; but this man is not master of his fear, and necessarily seeks means to

destroy the tiger.

"If every thing be necessary, the errors, opinions, and ideas of men are fatal; and, if so, how or why

should we attempt to reform them?" The errors of men are necessary consequences of ignorance. Their

ignorance, prejudice, and credulity are necessary consequences of their inexperience, negligence, and

want of reflection, in the same manner as delirium or lethargy are necessary effects of certain diseases.

Truth, experience, reflection, and reason, are remedies calculated to cure ignorance, fanaticism and

follies. But, you will ask, why does not truth produce this effect upon many disordered minds? It is

because some diseases resist all remedies; because it is impossible to cure obstinate patients, who refuse

the remedies presented to them; because the interest of some men, and the folly of others, necessarily

oppose the admission of truth.

A cause produces its effect only when its action is not interrupted by stronger causes, which then weakens

or render useless, the action of the former. It is impossible that the best arguments should be adopted by

men, who are interested in error, prejudiced in its favour, and who decline all reflection; but truth must

necessarily undeceive honest minds, who seek her sincerely. Truth is a cause; it necessarily produces its

effects, when its impulse is not intercepted by causes, which suspend its effects.

"To deprive man of his free will," it is said, "makes him a mere machine, an automaton. Without

liberty, he will no longer have either merit or virtue." What is merit in man? It is a manner of acting,

which renders him estimable in the eyes of his fellow-beings. What is virtue? It is a disposition, which

inclines us to do good to others. What can there be contemptible in machines, or automatons, capable of

producing effects so desirable? Marcus Aurelius was useful to the vast Roman Empire. By what right

would a machine despise a machine, whose springs facilitate its action? Good men are springs, which

second society in its tendency to happiness; the wicked are ill-formed springs, which disturb the order,

progress, and harmony of society. If, for its own utility, society cherishes and rewards the good, it also

harasses and destroys the wicked, as useless or hurtful.

The world is a necessary agent. All the beings, that compose it, are united to each other, and cannot

act otherwise than they do, so long as they are moved by the same causes, and endued with the same

properties. When they lose properties, they will necessarily act in a different way. God himself,

admitting his existence, cannot be considered a free agent. If there existed a God, his manner of acting

would necessarily be determined by the properties inherent in his nature; nothing would be capable of

arresting or altering his will. This being granted, neither our actions, prayers, nor sacrifices could

suspend, or change his invariable conduct and immutable designs; whence we are forced to infer, that all

religion would be useless.

Were not divines in perpetual contradiction with themselves, they would see, that, according to their

hypothesis, man cannot be reputed free an instant. Do they not suppose man continually dependent on his

God? Are we free, when we cannot exist and be preserved without God, and when we cease to exist at

the pleasure of his supreme will? If God has made man out of nothing; if his preservation is a continued

creation; if God cannot, an instant, lose sight of his creature; if whatever happens to him, is an effect of

the divine will; if man can do nothing of himself; if all the events, which he experiences, are effects of the

divine decrees; if he does no good without grace from on high, how can they maintain, that a man enjoys

a moment's liberty? If God did not preserve him in the moment of sin, how could man sin? If God then

preserves him, God forces him to exist, that he may sin.

Travellers inform us, that, in Asia, a Sultan reigned, full of fantastical ideas, and very absolute in his

whims. By a strange madness, this prince spent his time seated at a table, upon which were placed three

dice and a dice-box. One end of the table was covered with pieces of silver, designed to excite the avarice

of his courtiers and people. He, knowing the foible of his subjects, addresses them as follows: Slaves, I

wish your happiness. My goodness proposes to enrich you, and make you all happy. Do you see these

treasures? Well, they are for you; strive to gain them; let each, in his turn, take the box and dice;

whoever has the fortune to throw sixes, shall be master of the treasure. But, I forewarn you, that he who

has not the happiness to throw the number required, shall be precipitated for ever into a dark dungeon,

where my justice demands that he be burned with a slow fire.

Upon this discourse of the monarch, the company look at each other affrighted. No one wishes to expose himself to so dangerous a chance. What! says the enraged Sultan, does no one offer to play? I tell you then you must; My glory requires that you should play. Play then; obey without replying. It is well to observe, that the dice of the despot are so

prepared, that out of a hundred thousand throws, there is but one, which can gain the number required.

Thus the generous monarch has the pleasure of seeing his prison well filled, and his riches seldom

ravished from him. Mortals! this SULTAN is your GOD; his TREASURE IS HEAVEN; his DUNGEON

IS HELL, and it is you who hold the DICE!

Baron D'Holbach - Good Sense er forøvrig en bok jeg kan anbefale for alle som virkelig har lyst til å sette seg inn i dette.

Share this post


Link to post
Share on other sites

kan du utdype istedetfor å bare slenge ut en post som ikke har noen mening? :)

Jeg sier jo "til de som virkelig har lyst" så har man ikke lyst så er det ok, og man trenger da ikke skrive noe som helst. Dette vil tilsi at du har en grunn som du av en eller anna grunn ikke gidder å oppgi, noe som igjen gjør posten din helt meningsløs.....Og dette frustrerer hjernen min noe grenseløst nå midt på natta siden jeg har låst meg inn i dype tanke-daler :lol:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Angel har et poeng her. Å gå i kirken er kun noe fanatiske, ekstrem-kristne gjør. Ta meg for eksempel, som er blitt nyfrelst. Jeg tror ikke på Gud, Jesus, tilgivelse eller andre lignende mirakler. Det er dogmer som hører fortiden til og som kun ekstremister fortsatt holder fast ved. Man kan fint være kristen uten disse tingene.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Og dette frustrerer hjernen min noe grenseløst nå midt på natta siden jeg har låst meg inn i dype tanke-daler :)

Oi da, vel her er det slik at hjernen min henger litt løst så sent på natten, synet gjør vel også det...

Share this post


Link to post
Share on other sites
rex perpetuus norvegiae

Latin eller gresk? Hvor er det du lærer sånnt? Kunne godt tenke meg å utvide mitt vokubular :lol:

Da kan du jo like så gjerne starte med norsk. "Sånt" og "vokabular" f.eks.

Jeg innså nettopp at jeg er kristen, gitt.

omfg! LOL @ spontaneous religion!

:)

Om du faktisk ikke greier å svare på det jeg spør om , kan du ikke da bare holde kjeft?

mujahedning: Hva slags språk er dette: rex perpetuus norvegiae? Syns bare norvegiae minner meg om det engelske ordet Norway. Så er denne settningen spesielt tilknytta norge? Ser bare at norvegiae har blitt oversatt til kongerike. :lol:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jeg innså nettopp at jeg er kristen, gitt.

Kondolerer.

Å være kristen i 2008 er omtrent som og være røyker i 2008.. Vi er et opplyst samfunn i dag..

Get with the times mofo! :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Blir for dumt, Angel, og jeg vet du er en oppegående kar så tror du egentlig ser det selv.

Dette sier mer om deg imo.

Hva da? At jeg syns Angel er en oppegående kar og at hvis han tenker seg om så tror jeg han vil se poenget (i det minste) jeg bringer frem?

Share this post


Link to post
Share on other sites

99% av ateister setter tvil ved jesu mirakler. 100% tolker feil når de tolker "å gå på vannet" som mirakel kontra det med nestekjærlighet og moral.

Share this post


Link to post
Share on other sites
99% av ateister setter tvil ved jesu mirakler. 100% tolker feil når de tolker "å gå på vannet" som mirakel kontra det med nestekjærlighet og moral.

bra sagt

Share this post


Link to post
Share on other sites

Edit: Skal være storsinnet og la Jesus være i fred......For now.....

Edited by BcK

Share this post


Link to post
Share on other sites
99% av ateister setter tvil ved jesu mirakler. 100% tolker feil når de tolker "å gå på vannet" som mirakel kontra det med nestekjærlighet og moral.

Usikker på hva du egentlig mener her. Sier du at vi er enige i at nestekjærlighet er et mirakel?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Syns det er artig med folk som ikke har noe imot homofile, støtter homofile/lesbiske prester (og bare vanlige kvinnelige prester) og er liberale men likevel identifiserer seg selv som kristen.

Dere er per definisjon ikke kristne....

Men, de fleste kristne har jo ikke peil på hva som står i boka deres (gjelder alle trossamfunn), men bare følger etter og tror for å tro....

DUDE, ta deg en pinne og få gnidd inn i skolten din at det finnes folk som ikke leser bibelen bokstavelig. Det er ikke et krav for å kalle seg kristen.

Jeg fraber meg at andre skal definere mitt livssyn på den måten, jeg har en menneskerett til å definere mitt eget livssyn.

Forøvrig synes jeg fundamentalistisk ateisme hører hjemme på samme skraphaug som all annen fundamentalisme.

Share this post


Link to post
Share on other sites
DUDE, ta deg en pinne og få gnidd inn i skolten din at det finnes folk som ikke leser bibelen bokstavelig. Det er ikke et krav for å kalle seg kristen.

Jeg fraber meg at andre skal definere mitt livssyn på den måten, jeg har en menneskerett til å definere mitt eget livssyn.

Helt enig i det du sa der smile.png

Share this post


Link to post
Share on other sites

Haha, fundamentalistisk ateisme? Skulle likt å se definisjonen på den biggrin.png

Så klart du står fritt til å definere ditt eget livssyn, men definisjonen på "kristen" har jo blitt så vid at den er verdiløs. Folk som snakker om størrelsen på religioner gjør faktisk feil i å sammenligne antall "kristne" mot antall hinduer, for eksempel. For fakta er at man har en haug vidt forskjellige religioner blant de som kaller seg "kristne", hvor enkelte av religionene er sterke motsetninger.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg er ikke glad i merkelapper selv, derfor jeg er med i The Brights Movement, men du kan ikke slippe unna at for å være kristen så er Bibelen det største fundamentet. Det der "plukk og kast"-fenomenet som man finner i kristendommen i dag er et kraftig tegn på at folk vil beholde merkelappen kristen på tross av alt det idiotiske som den troen inneholder.

Jeg driver å river den merkelappen av. Du trenger ikke kalle deg en eneste jævla ting! Men du vil holde på den merkelappen. Kristen. Smak på den, tenk over den, har du en eneste god grunn, som kan forklares med ren menneskelig fornuft, for hvorfor du skal beholde merkelappen kristen?

For å være kristen (og dette er statskirka, ikke meg) så skal du oppfylle følgende krav:

- Tro på Gud

- Gi deg selv til Jesus

- Trosbekjennelsen (the fine print also)

- Bibelen som fundament (med bakgrunn i at det er "den gode bok")

Du trenger ikke være kristen/muslim etc. for å være sammen med andre mennesker, finne støtte, hjelpe andre, bidra til menneskelig utvikling osv osv osv. Du trenger bare å være et menneske.

Er ikke alltid behagelig å fjerne merkelapper.....

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
Sign in to follow this  

×
×
  • Create New...