Search the Community

Showing results for tags 'Råd'.



More search options

  • Search By Tags

    Type tags separated by commas.
  • Search By Author

Content Type


Categories

  • Nyheitar

Forums

  • Administrative fora
  • Driftsfora
  • Battlefield.no
    • Nyheter
    • Nyhetstips og forespørsler
    • Klagemuren
  • Spill
    • Generell spillprat
    • ArmA III
    • Battlefield
    • Hellfragger
    • Arkivet
  • Generell prat
    • Generelt forum
    • Helpdesk og Computerpjatt
    • Perledykk i arkivet
  • Battlefield.no Events
    • Konkurranser og turneringer
    • Red Orchestra 2 Bigwar
    • Battlefield 3 Bigwar
    • Battlefield 4 Bigwar
  • Klanprat
    • Battlefield klanprat
    • Call of Duty klanprat
  • LAN
    • Generelt LAN-prat
    • VoksenLAN
  • Juledugnad Battlefield.no
  • Klanfora
  • Fra Battlefield.no
  • Til Battlefield.no
  • Klage på egen ban
  • Klage på annen spiller
  • Cheaters

Found 1 result

  1. Hei! Nytt forum og det kom i tide til et personlig problem som dukka opp her om dagen. Først la meg forklare "hvor jeg er" atm: Den 25. september døde moren min av kreft. Ble plutselig veldig dårlig, innlagt for lungebetennelse, skrevet ut med påvist kreft med spredning, fikk drypp nr. 2 samme natt som hun ble skrevet ut, nesten blind og totalt sengeliggende, og etter det gikk det en knapp uke så gikk hun bort. Gikk egentlig altfor fort det der og jeg blir nok å måtte kjenne på det tapet en god stund fremover, men det er faktisk ikke grunnen til at jeg skriver her nå. Her om dagen ble jeg vekt av telefonen. Var merkelig tidlig for noen å ringe meg, får normalt sett få til ingen telefoner, sjekket nummeret og 1881 sa det tilhørte "Brøyting" (litt lol). Svarte og det var en prest fra metodist-kirken i andre enden (mye mer lol). Han henvendte seg til meg etter at min far hadde spurt han om han kunne ringe og undersøke. Jeg var helt ærlig litt "bakpå" i hodet den morran så reagerte temmelig slapt på det hele og sa "jeg måtte tenke på det." Og derfor er jeg her. La meg gi en kjapp run-down når det gjelder min far. Hele oppveksten min var han sjelden hjemme, delvis på grunn av jobb i nordsjøen en del år (6 uker på, 6 uker av), men også fordi han hadde en forkjærlighet til å gå ut "på kjøret" i dagesvis, potensielt ukesvis, og komme tilbake skakkkjørt av 3-4 dager uten søvn på amfetamin og en enorm mengde ukontrollert sinne som han, generøst, kunne tømme ut over meg og min mor. Ikke akkurat den beste barndommen, uten at jeg går dypere innpå det enn å si at han en gang prøvde å drepe min mor med meg i huset. En liten story i seg selv. Det er antakeligvis et, om ikke dét, mest definerende øyeblikket i mitt liv. Etter det har jeg basically gitt blanke f i fyren, noe småkontakt i tenårene (kjøre til fotball-treninger/fisketur), men etter fylte 15 og vi dro til Spania (10. klasse ved norske skolen i/ved Alfaz) så så jeg helt ærlig ikke noen grunn til å fortsette å ha noen kontakt med han. Ikke som om han hadde noe å tilføre Det må legges til at han "ble religiøs", "fant Jesus" og visstnok går han ofte med Bibelen i hånda hvor enn han er. Han har selvfølgelig tilgitt seg selv, eller gud har sagt han er tilgitt eller hva nå en faen slags fantasi det er metodister er tilhengere av. I would love to have that kind of faith! But I have thoughts.... En gammel, gammel drikkekompis av han som møtte han igjen her i Arendal for en del år siden måtte bare avbryte hele greia siden fadern ikke ville slutte å snakke om Bibelen og Jesus mens de var i båten. Jeg er, som en del sikkert vet, ikke særlig religiøs av meg, snarere tvert i mot og selv om jeg med letthet klarer å tolerere "vanlig religiøse" så sliter jeg KRAFTIG med en gang det blir "evangelisk" av seg, at man ikke klarer å holde kjeft om det, må påtvinge sin "spesielle" tro på alle som er rundt seg, så blir det med en gang mye mer tungvindt for meg. Han har to ganger prøvd å ta kontakt før: En gang i 10. klasse, sendte en fem hundrings i posten til Spania som jeg spilte vekk på en eller anna pinball-maskin samt øl. Andre gang var en sms jeg plutselig fikk på Svalbard, noe om "pappelappen bla bla snakke bla bla" eller noe, I honestly didn't give a shit. Det jeg da lurer på er om noen har noen som helst innspill i forhold til hvorvidt jeg skal orke/gidde å møte han igjen? Jeg ser ikke akkurat store muligheter for noen forbedring av tankene mine om han, jeg tror på personlig ansvarlighet så det er HAN jeg holder ene og alene ansvarlig for de negative ting han har gjort, ingenting annet, men kan se for meg at jeg endelig, etter årevis, får sagt det jeg føler rett i ansiktet på han og så dratt igjen. Men selv der sliter jeg. Jeg har litt vansker med å behandle følelser til tider, de kan bli litt vel sterke, så har alltid vært flink og holdt meg litt i bakgrunnen/take it slow for å ta til meg, og behandle, ting i "mitt tempo". Skal til utredning for de greiene snart, ifølge HELFO ihvertfall, men det er vel en egen story det og omtrent. Trodde helt ærlig jeg kom til å kollapse i et slags koldtbord av alskens rusmidler når mamma ble så syk og så gikk bort så fort, alltid trodd det var slik jeg kom til å reagere på det tapet, forestilt meg det i hodet, men det skjedde ikke. Ikke i nærheten en gang. Jeg fikk ikke sammenbruddet jeg forventa, til min store overraskelse og "glede" i den situasjonen som var, men jeg vet rett og slett ikke hvordan et møte som dette med en mann som har gjort så mye negativt ville gått. Blir så totalt forskjellige situasjoner, med mamma hadde jeg noe å "jobbe med", noe å være fokusert på hele tiden. Med "Gammel Erik" så aner jeg rett og slett ikke. Alle tips og råd folk måtte ha om jeg burde møte eller ikke tas imot med takk, og hvis ja, hvordan skal jeg håndtere det uten at ting går helt feil? Helt personlig kunne jeg egentlig ikke brydd meg mindre, for meg er han bare en random dude som gjorde ondskap før, men alle mine tanker om dette spinner rundt meg. Hva jeg vil. Har gitt slipp på hatet jeg følte i altfor mange år for en god stund siden (hat er en gift, aldri hold på det!), men er det mulig jeg har gjort noe "feil" ved å kutte all forbindelse? Urk, så typisk han å time dette slik. Manipulerende type har han alltid vært, flink til å få det som han vil..... ----------------------------------------