shorty

Sadolf hadde svaret her. Hadde jeg sett posten før skulle jeg fikset det, tar nøyaktig 2 min å lage en tekst med forskjellige farger på bokstavene som du kan skalere så mye du bare vil

bumper denne! nettop flyttet i ny leilighet, så ville gjøre rommet litt mer personlige enn nakne vegger!

Uten å ha lest alle svarene her kan du jo få mitt råd som har vært i nesten lik situasjon. Man kan se på dette på flere måter, er det positvt eller negativt av henne å tilstå alt hun har gjort? På en måte ødelegger jo hun for deg med å være ærlig, det er jo ikke rettferdig at når hun har gjort noe galt så skal hun lette sin egen samvittighet med å ødelegge deg? Dette var tilfellet her, min ex var utro, jeg fikk ikke vite noe om det før det hadde gått fire år. Og vet du hva? Utroskapen var ikke det som såret meg mest, men det faktum at hun hadde klart å holdt noe slikt skjult, så lenge, til tross for at vi hadde barn ilag and so on. Jeg ser virkelig den at det ikke er barebare å slenge hun på dør når noe slikt har skjedd. Det er utrolig lett for andre som ikke har vært i samme situasjon å skrike høyt om at du aldri kan stole på henne igjen osv, men det er ikke tilfellet. I ditt tilfelle, etter hva jeg har forstått, så er hun jo oppriktig lei seg for det hun har gjort, nå gjenstår det vel bare om hun er villig til å gjøre en sterk innsats for å gjøre slik at du kan stole på henne igjen. På toppen av det hele handler jo ikke ting kun om dere to lengre heller, dere har et barn ilag(på hvor mange år? Er det slik at barnet er såpass gammelt at h*n skjønner 100% hva som skjer om dere går fra hverandre?). Det har seg jo også slik(ihvertfall slik jeg ser på det selv, som har vokst opp med skilte foreldre) at det er bedre for barnet at foreldrene splitter lag, jo tidligere jo bedre, om ikke begge parter er 100% "in it". Det er bedre å ha et vennskap(om så det må bygges opp over tid) og et bra samarbeid ovenfor ungen enn å være i et forhold en av dere egentlig ikke vil være i. Såklart dette er jo bare min mening, og i vårt/mitt tilfelle ble vi begge enige om at det ville vært bedre for alle tre om vi skilte lag på det nivået. Dette er nå nøyaktig 1 år siden, såklart er det tungt som fy i starten, det er jo en totalomvending på livet man er blitt vant til, men alt går seg til. ' /> Håper virkelig det ordner seg for deg/dere! Edit: er forsåvidt fullstendig enig med ProstGotvin på mange av punktene. Mennesker er ikke monogame av natur, slike ting kan skje, men ærlighet og kommunikasjon er det viktigste man har i et forhold(imo), og sjalusi er det som ødelegger mest. Såklart vil du bli sykelig sjalu hver bidige gang hun får en sms/tlf/drar ut uten deg fremover, og her må jo hun virkelig jobbe for å få opp tilliten igjen!

Bosted er Bodø, prisklasse er ikke så viktig, men så rimelig som mulig

Nå har det seg slik at jeg flytter inn i en ny leilighet imorgen, og det er den første plassen jeg bor der det ikke er innlagt kabeltv en gang, og ikke internett heller. Så lurte på om dere hadde noen tips på hva som er greit å velge? Canal Digital? Rikstv? Vil helst ha det så rimelig som mulig, men vil også ha flest mulig tv-kanaler, gjerne i hd. Internett burde også være så bra som mulig, men vet ikke om dere har forslag til internett gjennom kabeltv? Eller om jeg burde kjøre inett separat? Tips mottas med stor takk!

Uten å ha lest alle svarene her så er vel mitt råd enkelt og greit å gi litt faen. Ikke at du skal gi faen i jenter å gå the gay way, men gi litt faen i å tenke så mye på det. Om du prøver deg på en jente du liker, hva er det værste som kan skje? Du får et nei takk, hva så? Værsegod neste! Det er forbanna mange fisk i havet. Jeg slet også, noe sinnsykt, med dårlig selvtillit tidligere. Dette gjorde jo at jeg var like flink sosialt som en retardert bjørn, men så kom jeg til å tenke på at om en jente ikke liker meg for den jeg er, så er jo ikke det mitt problem. Det er jo hennes, er jo hun som går glipp meg. Og slik burde du også tenke

Merkes at man begynner å bli gammel og har fått unge i hus for å si det slik. Jeg fikk nok vin til å starte et lite vinmonopol, bøker(?!?!), sengetøy, champagneglass, cash og mye gavekort, fornøyd Ungen derimot fikk så sykt mye fra folk jeg aldri har hørt om!

Kommer aldri til å bytte ut den gode gamle agurken!

sooo gay

Neida, det er til det beste, bedre at det skjer nå enn om to år, både for vår og ungens del! Ser lyst på ting! Men ontopic igjen, takk for hjelpen

http://www.battlefield.no/forum/index.php?...c=95003&hl=

Ble nylig slutt mellom meg og samboeren min, og siden vi har bodd ilag i tre år har vi såklart endel møbler ilag. Det jeg da lurer på er om det finnes regler for hvordan dette deles oss imellom? Eller om vi bare kan bestemme oss oss imellom? Går utifra at det er andre her som har gått gjennom det samme som har litt tips å komme med. Er jo også slik at noe av møblene har JEG kjøpt, annet har HUN kjøpt, men det blir vel VÅRT såfremt det er kjøpt til boplassen, har ingenting å si hvem som faktisk betalte? I og med at vi hadde felles økonomis går jeg ut ifra det. Men ting som vedkommende har fått i gave/arvet har vedkommende enerett på, right? Hjelp!

Ayumi Hamasaki iallefall, men hva sangen heter vet jeg ikke