Sign in to follow this  
Skvate

"Peak Oil"

Recommended Posts

Grunnen til at jeg nevnte var at jeg starte å lese 'Frykten for Amerika', der det ble nevnt av Norge hadde den sterkeste 'antiamerika' holdning blandt det de andre her oppe i Nord. Jeg kan lete opp kilden etterpå.

Ellers kan en dog påpeke at Danmark støttet krigen i Irak og Svergie er standhaftig medlem av EU, hva har vel de å bevise?

Med Skandinavia tenker jeg Svergie, Danmark og Norge, ja.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Når vi er det mest Amerika-fiendtlige landet i Skandinavia?

Når flere kjente Norske politikere har gått ut i media og sagt de støtter en søknad om EU-medlemskap?

vet ikke hva EU har med saken å gjøre, men når befolkningen er mest negativ til usa i skandinavia og regjeringen er mest pro så er det å ha solgt oss med hud og hår.

Ellers kan en dog påpeke at Danmark støttet krigen i Irak og Svergie er standhaftig medlem av EU, hva har vel de å bevise?

Med Skandinavia tenker jeg Svergie, Danmark og Norge, ja.

den danske regjeringen var for, det danske folket var mot irak-krigen. Men i motsetning til vår egen regjering hadde den danske regjering mot nok til å si hvor de virkelig stod, mens den norske regjering lurket i det skjulte. har danmark en regjering som benekter eksistensen av guantanamobasen og abu ghraib? Det har nemlig vi.

Og igjen, jeg ser ikke hva EU har med saken å gjøre. De som er for EU er typisk de samme som tror at usa faktisk står for demokrati og menneskrettigheter.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Men etter Irak-krigen har vel EU startet å se mer ut som en opposisjon til USA, med Frankriket i front.

Derfor jeg dro opp dette med at Bondevik nå nylig sa han er åpen for EU-medlemskap. Står ikke det i kontrast til påstanden din om at regjeringen er pro amerika?

For all del, jeg synes de andre punktene dine fremstår som fullstendige, bare dette jeg stusset over.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Men etter Irak-krigen har vel EU startet å se mer ut som en opposisjon til USA, med Frankriket i front.

Derfor jeg dro opp dette med at Bondevik nå nylig sa han er åpen for EU-medlemskap. Står ikke det i kontrast til påstanden din om at regjeringen er pro amerika?

For all del, jeg synes de andre punktene dine fremstår som fullstendige, bare dette jeg stusset over.

862751[/snapback]

Nja, jeg er ikke enig i at EU er i opposisjon til USA. Hva med storbrittania? de er jo i eu. At to av eu-medlemmene protesterte mot irakkrigen betyr ikke at hele eu kan regnes som usa-kritiske, strengt tatt kan ikke frankrike og tyskland settes i opposisjon mot usa heller. de var bare kritiske en gang. Franskmennene er jo også litt sære, de protesterer ofte bare fordi de vil høre sin egen stemme, ikke fordi de nødvendigvis er så veldig imot.

Dessuten, det er jo ikke et mål i seg selv å være i opposisjon til usa, det er politikken de fører man er mot, ikke selve landet. Jeg har enda til gode å se noen bestride usas status som selvstendig land. EU sikter seg inn på å føre samme politikk som usa, om det bringer eu i konlikt med usa er uinteressant, det lukter ikke noe bedre av vår egen dritt.

Share this post


Link to post
Share on other sites
De som er for EU er typisk de samme som tror at usa faktisk står for demokrati og menneskrettigheter.

862731[/snapback]

Brorparten av nordmenn var mot krigen i Irak, og mot USAs håndtering av den saken og mange andre saker. Ca 60% av norges befolkning er nå tilhengere av EU.

Å være tilhenger av EU har ingen ting med USA å gjøre, det har med at man er åpen for at også andre land i Europa kan ha gode ideer, og at Europas fremtid planlegges i fora der vi ikke er med.

Irakkrigen viser jo også bare at man kan ha ulike utenrikspolitiske meninger i saker innad i EU. Det har jo hele tiden vært en del av skremselspropagandaen på Nei-siden at man i EU ikke kan ha en egen røst i slike saker.

Men nå var jeg en smule off-topic kanskje :ninja:

Share this post


Link to post
Share on other sites
De som er for EU er typisk de samme som tror at usa faktisk står for demokrati og menneskrettigheter.

862731[/snapback]

Brorparten av nordmenn var mot krigen i Irak, og mot USAs håndtering av den saken og mange andre saker. Ca 60% av norges befolkning er nå tilhengere av EU.

Å være tilhenger av EU har ingen ting med USA å gjøre, det har med at man er åpen for at også andre land i Europa kan ha gode ideer, og at Europas fremtid planlegges i fora der vi ikke er med.

Irakkrigen viser jo også bare at man kan ha ulike utenrikspolitiske meninger i saker innad i EU. Det har jo hele tiden vært en del av skremselspropagandaen på Nei-siden at man i EU ikke kan ha en egen røst i slike saker.

Men nå var jeg en smule off-topic kanskje :ninja:

865000[/snapback]

PS: la meg fortsette OFF-topic hehe

Jeg er enig, men uenig!

Ja, mange nordmenn støttet ikke USAs håndtering av Irak "problemet".

Men det at du fremstiller Eu som en originsasjon der nye tanker og ideer florerer gjennom alle landene er naivt!

De største landene styrer Eu , akkurat som i FN!

På den andre siden støtter mange nordmenn Eu kanskje fordi at mobiliserer en stormakt som skal matche USA!

Men ærlig talt tror jeg ikke de fleste nordmenn har skjønt at det er det dreier seg om!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsettelse:

Se for.eks Tyrkia!

Hvorfor vil Eu landene ha me dem?

Neppe for å drikke te med dem elelr spise croissants!

Nei, fordi de er en stor millitærmakt med mange ressurser som kan hjelpe Eu med å stille opp mot USA. Dessuten grenser Tyrkia mot Russland!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg er enig i at noen kanskje ser EU som en militær motvekt til USA, men jeg tror ikke det er noen stor drivkraft bak folk i EU-systemet eller de fleste EU-tilhengere i Norge.

Jeg fremstiller EU som et system der mange flinke mennesker jobber, og disse menneskene vil EU vel og jobber fletta av seg for at det skal bli bra. Selvfølgelig er det storpolitikk og maktkamp innad i et slik system, men jeg vil ikke si at de store landene har så plagsomt stor makt. De tre delene i EU er nemlig ikke spesielt dominert av store land:

Kommisjonen som lager forslag til regler osv: Her sitter representanter for alle land som kommisjonærer som styrer sine "departement" (f.eks samferdsel) men de representerer ikke sitt land. Det er visst nesten tabu å snakke om hjemlandet sitt som noe spesielt. Stor fokus på at de skal representere hele EU.

Rådet: Ministre fra alle land. En fra hvert land. Her har små land like stor makt som store fordi alle bare har en. Det er også sånn at i de fleste saker ønsker Rådet å være enstemmige, og på den måten blir sjeldent enkeltland overkjørt.

Parlamentet: Her sitter folkevalgte representater for de forskjellige landene. På en måte som Stortinget. Og store land har flere representanter enn små land, dog med en utjevning slik at forskjellene ikke står i stil med de faktiske forskjellene. Men det som er litt interessant er at parlamentarikerne fordeler seg ikke etter land men etter parti. Man sitter som norsk representant men man er i gruppa til f.eks sosialdemokratene og stemmer da gjerne i samsvar med dem. Husker ikke hvor mange partier det er, men en god del.

Hørte et foredrag av en portugiser og når vi spurte om hvordan det var som lite land i hevde seg i EU så måtte han flire, han mente nemlig de nesten hadde for stor makt i forhold til hvor små de var og hvor store noen av de andre landene var.

Tyrkia er et vanskelig spørsmål. Om EU vil ha de med eller ikke er vel ikke helt sikkert, men de har i alle fall fått "go" for å starte forhandliger. Det er nok uansett en lang vei å gå, og EU krever jo store endringer på menneskerettsspørsmål blant annet. Det er også Tyrkia som har veldig lyst til å bli med, og ikke EU som maser på at de skal komme med smile.png

Tror kanskje det vil ha noen fordeler: Det gir god symboleffekt og viser at EU ikke er en klubb for rike kristne land i Europa. At kristne land og et muslimsk land inngår en slik avtale vil vel være historisk tror jeg.

Det som taler mot for meg er at Tyrkia slik jeg ser det ikke er et land i Europa og burde av den grunn ikke bli vurdert. Det er dessuten så mye snusk der i form av brudd på menneskerettigheter at jeg synes de har en lang vei å gå enda.

Share this post


Link to post
Share on other sites
De som er for EU er typisk de samme som tror at usa faktisk står for demokrati og menneskrettigheter.

862731[/snapback]

Brorparten av nordmenn var mot krigen i Irak, og mot USAs håndtering av den saken og mange andre saker. Ca 60% av norges befolkning er nå tilhengere av EU.

Å være tilhenger av EU har ingen ting med USA å gjøre, det har med at man er åpen for at også andre land i Europa kan ha gode ideer, og at Europas fremtid planlegges i fora der vi ikke er med.

Irakkrigen viser jo også bare at man kan ha ulike utenrikspolitiske meninger i saker innad i EU. Det har jo hele tiden vært en del av skremselspropagandaen på Nei-siden at man i EU ikke kan ha en egen røst i slike saker.

Men nå var jeg en smule off-topic kanskje ;)

865000[/snapback]

For det første så er det vel ingen måling som viser at det er 60% for EU. Målingene er typisk ca 40-40 med 20% ubestemte. Å cashe inn alle de 20% på jasiden er litt optimistisk.

Flertallet av nordmenn var mot irak-krigen ja, men jeg snakker om å være pro-usa i et viere perspektiv enn kun Irak-krigen. Og her er det typisk de som er mest positive til EU som også er mest positive til USA. Ikke alle, bare "typisk".

Og nei, å være for EU er ikke det å tro at Europa kan ha gode ideer. Det kan man tro både på ja og nei siden. Forskjellen er at jasiden ønsker å brenne alle broer så slik at det skal bli umulig å endre kurs senere, mens neisiden ikke ønsker å gjøre noe de ikke kan gå tilbake på.

Jeg fremstiller EU som et system der mange flinke mennesker jobber, og disse menneskene vil EU vel og jobber fletta av seg for at det skal bli bra.

Dyktige? ja, helt sikkert. jobber hardt? ja, godt mulig. Men det er ikke det det går på, men at de også jobber for en bestemt kurs. Det spiller ingen rolle om jobben gjøres bra når det man jobber med å få til er noe man ikke ønsker.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Bare for å bringe topicen tilbake på sporet, som altså er at vi er på randen av å gå rett til helvete, fordi vi snart bruker mer energi enn vi faktisk har tilgang til:

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=279616

Kissinger advarer mot energi-krig

USAs tidligere utenriksminister Henry Kissinger advarer mot en global kamp om energiressursene.

Kissinger trekker parallellen til «det store spillet» på 1800-tallet, da Storbritannia og Tsar-Russland kjempet om makt og innflytelse i Sentral-Asia.

- Det store spillet utvikler seg på nytt. Mengden av energi er fast og har inntil nå vært i tråd med etterspørselen, men konkurransen om tilgang til energi kan bli et spørsmål om liv og død i mange samfunn, mener Kissinger.

- Det ville være ironisk dersom rørledningenes retning og beliggenhet ender opp som et moderne motstykke til 1800-tallets kolonikonflikter, sa den aldrende statsmannen i en tale til amerikanske og indiske forretningsmenn i Washington denne uken.

Kissinger tegnet videre et dystert bilde av en forestående atomkatastrofe, skriver Financial Times.

- De to atomsupermaktene USA og Sovjetunionen greide å navigere seg ut av den kalde krigen fordi de beregnet likt. Når atomvåpen spres til 30-40 land, og alle disse gjør sine egne beregninger, basert på mindre erfaring og andre verdier, står verden overfor en permanent, umiddelbar katastrofe, konstaterer Kissinger.

USAs tidligere utenriksminister stiller spørsmål ved president George W. Bushs kampanje for å bringe demokrati i verden.

- At USA skal drive et korstog for demokrati, over alt i verden og samtidig, kan være mer enn vi har kapasitet til, mener Kissinger.

(© NTB 03.06.05 kl. 08:46)

Share this post


Link to post
Share on other sites

916830[/snapback]

Det er skummelt ja, det som er litt lettelse er jo at Norge faktisk har ganske gode fornybare ressurser, som vi kan bruke.

ITER, den eksprementielle fusjonsreaktoren vil jo være på plass rundt 2015 elns.

Så høster de sikkert en god del erfaringer fra det, og forhåpentlivis klarer man å lage fusjonsreaktoerer med høy EROI i 2020-25

I min verden, vil vi klare det. Energi transport vil jo bli dyrere, imotsetning til tanker med bensin måtte det være batterier, så jeg tror dette blir løst med at alt vil gå på noe slags skinner. Futuristisk er det uansett ;)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Sprekker olje, sprekker alt

http://www.aftenposten.no/nyheter/okonomi/article1073758.ece?

Energiboblen, om det er en boble, sprekker neppe alene, mener Ivar Strompdal.

Lars Magne Sunnanå

Redd for resesjon. ABG Sundal Colliers sjefstrateg Ivar Strompdal er mer redd for høye oljepriser enn høye priser på oljeaksjene.

FOTO: Georgsen, Tone

Les også

Aksjeanbefalinger på Aftenposten.no - 04.07.2005

Frykter ny aksjeboble - 04.07.2005

Mens sjefstrateg Peter Hermanrud i First Securuties frykter for aksjeboble på Oslo Børs, er hans kollega Ivar Strompdal i ABG Sundal Collier mer redd for at hele verdensøkonomien skal gå på en smell.

Men da er det ikke energiaksjene som går på trynet først.

- Energi siste som sprekker

- Jeg tror denne energikrisen til syvende og sist vil utløse et økonomisk tilbakeslag på ett eller annet tidspunkt. Men når det skjer, vil ikke bare energi og oljeprisen komme ned, da vil det komme et tilbakeslag på alle fronter, og energi er det siste som sprekker, sier ABG Sundal Colliers sjefstrateg Ivar Strompdal.

- Ligner 1973

Strompdal er derfor bare halveis enig med dem som mener at oppgangen i oljesektoren er en boble.

- Energibildet ligner mer på 1973 og 1980, da mangelen på energi utløste en global resesjon.

- Hvor stor er risikoen for det?

- Den faren er meget stor, men det hjelper oss ikke så mye. Vi har fortsatt et problem med timingen, det er vanskelig å få grep om når dette vil utløse et økonomisk tilbakeslag.

- Men det vil det etter alle solemerker gjøre på ett eller annet tidspunkt. Om det skjer i år eller i 2008 er ikke så åpenbart. Med den økningen vi har i energiforbruket, er det helt urealistisk å tro at man kan utvikle nye tilbud av energi raskt nok, sier sjefstrategen.

Ikke bekymret for kvartalet

Strompdal er ikke så bekymret for de neste tre månedene.

- Men om det skjer noe i dette kvartalet, skjer det ikke i energiaksjer alene, heller ikke i neste kvartal. Den dagen man skal ut av energi skal man ut av alle aksjer. Det er litt parallelt med IT, man skulle ikke bare ut av IT, man skulle ut av aksjemarkedene.

Av sektorer som ligger farligere an enn andre, trekker Strompdal frem stål, aluminium og konsumsykliske selskaper.

- Men man skal være forsiktig med å slakte alt som bobler med én gang. Hadde du sagt at Frontline skulle gå i 300 kroner for fem år siden, hadde folk trodd du var gal, sier han.

/me begynner å kikke etter et småbruk i grisgrendte strøk.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Mens oljeproduksjonen falt, har gassproduksjonen holdt seg på samme nivå både i annet kvartal og i første halvår.

http://www.aftenposten.no/nyheter/okonomi/article1090203.ece

Trenger mer olje

- De to hovedutfordringene på norsk sokkel er fortsatt å få mer ut av våre modne områder og finne nye olje- og gassfelter gjennom leteaktiviteter, sier Petoro-sjef Kjell Pedersen.

YNGVE HELLESTØL

Mens oljeproduksjonen falt, har gassproduksjonen holdt seg på samme nivå både i annet kvartal og i første halvår.

FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX

Petoros siste kvartalsregnskap for Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) viser et fall i den rene oljeproduksjonen på ca. 14 prosent i annet kvartal, sammenlignet med samme periode i fjor. For første halvår 2005 sett under ett var nedgangen i oljeproduksjonen på 13 prosent.

Nedgangen i oljeproduksjonen kommer som følge av gasslekkasje og manglende kapasitet for injeksjon av gass på Snorre, samt forsinkelser i brønnaktiviteten på flere felter. Det generelle fallet i produksjonen fra flere modne felter på norsk sokkel er i noen grad blitt motvirket av økt produksjon på Grane- og Kvitebjørn-feltene, fremgår det av en pressemelding fra selskapet.

Mens oljeproduksjonen falt, har gassproduksjonen holdt seg på samme nivå både i annet kvartal og i første halvår, sammenlignet med tilsvarende perioder i fjor. I annet kvartal ble den samlede olje- og gassproduksjonen 1,19 millioner fat oljeekvivalenter daglig, mot 1,32 millioner fat i annet kvartal 2004.

Opp 42 prosent.

I likhet med de børsnoterte selskapene kan Petoro vise til en kraftig resultatforbedring på grunn av den høye oljeprisen. Driftsresultatet på 26,7 milliarder kroner er 42 prosent høyere enn i samme periode i fjor. De totale driftsinntektene i annet kvartal ble 36,3 milliarder, opp fra 27,4 milliarder i 2. kvartal 2004.

I første halvår hadde Petoro et samlet driftsresultat på 52,4 milliarder, mot 38,1 milliarder i samme periode i fjor. Gjennomsnittlig oljepris var 48,91 dollar (307 kroner) pr. fat, mot 33,31 dollar (229 kroner) i første halvår 2004.

Finnes det egentlig noe i mediene som ikke tyder på at Peak Oil er en realitet?

Oljepris på toppnivå, stormaktene desperate etter olje (søk litt på nettet om kina og russland sine aktiviteter for tiden).

Vi sliter.

Share this post


Link to post
Share on other sites
I løpet av tre år kan oljeprisen være nådd 100 dollar fatet! Den som sier dette, er ingen miljøverner, men Matthew Arnold, rådgjevar for president Bush. Arnold er leder av investeringsselskapet Simmons på Wall Street. Han sa dette under en oljekonferanse i Edinburgh i april i år. Ved denne konferansen ble det lagt fram oppsiktsvekkende prognoser som viser at verden nå raskt går mot en permanent oljekrise. Norske media har imidlertid unnlatt å omtale denne konferansen og de oppsiktsvekkende analyser som kom frem der. Permanent høye oljepriser vil innebære en fullstendig omkalfatring i verdensøkonomien med de alvorlige konsekvenser dette vil ha for oss alle.

Når produksjonsvolumet når, eller nådde toppen, er uklart. Årsaken er at overslagene for oljereservene er for usikre i følge Matthew Arnold. Det er stor grunn til å tru at Saudi-Arabia nådde toppvolum alt i 1981. Pålitelige data mangler. Men det er all grunn til å tro at balansen mellom tilbud og etterspørsel alt nå er ute av kontroll. Markedsregulering fører til priseksplosjon når ressursen er begrenset og etterspørselen vokser. Det vil derfor bli katastrofe på grunn av at verden ikke tar hensyn til denne ubalansen, hevder Matthew Arnold.

Den tidlegere britiske oljeministeren Brian Wilson sa på konferansen at i år 2020 vil 70 % av britisk elektrisitet komme frå gass. 90 % av denne gassen må importeres. Wilson meiner samtidig at overslagene over olje- og gassreservene ikke er satt for høyt. Det var Wilson alene om å hevde på talerstolen. De fleste andre deltakerne meinte at det kan bli et børskrakk i løpet av de neste 5 år på grunn av de permanent høye oljeprisene.

Energiinstituttet i London har god oversikt over olje- og gassfunn. Instituttets talsmann, Chris Skrebowski, hevdet at kjente oljereserver i verden nå blir tømt med 5 % årlig, etter tall fra Exxon. Videre hevdet Skrebowski at Norge, Venezuela, Storbritannia, Indonesia og 28 andre land har nådd toppen i volum av utvinning av olje. Danmark, Malaysia, Kina, Mexico og Brunei er også i ferd med å nå denne volumtoppen. 32 måneder fra nå vil vi merke oljekrisen kraftig, hevda Skrebowski. Chris Skrebowski er redaktør av tidsskriftet Petroleum Revier, som blir utgitt av Energy Institute i London.

Innen 10 år vil produksjonsvolumet i britisk sektor i Nordsjøen være halvert i forhold til i dag. Nye oljefunn i Nordsjøen får stor oppmerksomhet i media, men media forteller ikke at disse funnene er for små til å ha noen betydning. Samlet britisk produksjon i Nordsjøen nådde toppen i 1999. I år 2004 falt samlet produksjon her med 10 %, året før med 8,5 %.

Energy Group Herold, Wall Street, har vurdert nåværende produksjon til de største oljeselskapene i verden og hva de har av reserver. Resultatet var entydig: Innen fire år går volumproduksjonen ned.

Prognosene for oljeproduksjon blir manipulerte på grunnlag av det som er fordelaktig på børsene. Salgsprisene for fatet gjenspeiler derfor ikke virkeligheten, men er basert på manipulasjoner av tall. Oljegigantene kan derfor i perioder gå med underskudd for å hindre ustabile priser og panikk på børsene.

Det som finnes av større felt som kan tappes på vanlig måte, ligger i Russland og Afrika. I tillegg har vi Barentshavet, men produksjonsmetodene under disse ekstreme forholdene er ennå ikke utviklet. Det kan også utvinnes olje av tjæresand, oljeskifer asfaltolje, men dette er veldig dyrt, energikrevende og forurensende. Disse forekomstene kan bremse fallet i produksjonsvolumet, men det endrer ikke det faktum at produksjonen ikke kan holde følge med etterspørselen. Dermed er prisøkningen uunngåelig.

Den sterke økningen i det kinesiske oljeforbruket de siste årene har i tillegg gjort mye av prisprognoser upålitelige. Både det kinesiske og indiske oljeforbruket kommer til å øke sterkt i de kommende årene på grunn av disse landenes økonomiske suksess. Globalt var etterspørselen i 2004 større enn i noen gang siden 1976, i følgje International Energy Agency, IEA. For å holde oppe veksten i verdensøkonomien, er det behov for en oljeproduksjon på 160 millioner fat dagen i 2035. Det er det dobbelte av dagens produksjon. Imidlertid vil produksjonen lenge før 2035 være langt under dagens produksjonsvolum. Den nåværende vekst i verdensøkonomien, der olje og gass er selve motoren, er derfor ikke bærekraftig.

Det er verdt å merke seg at folk i oljebransjen lenge har advart og bedt politikerne planlegge en fremtid med permanent høye oljepriser, men politikerne vil ikke tenke langsiktig. Politikerne liker ikke å fortelle velgerne dårlige nyheter. Derfor er de overoptimistiske med omsyn til olje- og gassreservene og tør ikke innse at verden står overfor en svært farlig situasjon. Dermed blir det heller ikke planlagt noe som helst for de høye oljeprisene som kommer snart. Det er bare oljeselskapene som planlegger, men hva de planlegger holdes hemmelig. De prøveballonger om ny utbygging av atomkraft kan kanskje komme fra oljeselskapene?

Share this post


Link to post
Share on other sites

http://en.wikipedia.org/wiki/Peak_oil

http://www.janes.com/business/news/fr/fr040421_1_n.shtml

World oil crisis looms

The oil industry has been gripped by scandal since Royal Dutch/Shell twice this year downgraded its proven oil reserves by 20 per cent, or nearly 4bn barrels. Shell may not be alone.

Other companies and even governments have hyped up the estimates of how much oil they have, which is a vital factor in measuring their economic health. If exaggeration proves to be widespread, it would have an immense impact on the Middle East, whose economic weight is almost totally dependent on oil and natural gas.

Geologists and analysts have been saying for some time that estimates of global oil reserves may be dangerously exaggerated. If you take oil prices currently at around US$37 a barrel, the highest for nearly 15 years, US petrol prices at record levels and you add terrorist attacks and diminishing supplies, you have a recipe for inflation and economic slowdown. The question of reserves becomes a much more important factor.

Earlier this month, The New York Times reported that internal documents and other data indicated that Shell had over estimated its proven oil reserves in Oman by as much as 40 per cent. But that seems to have been done because everyone hoped that the latest drilling techniques would reach more deposits than in the past and merit upgrading the estimates of reserves.

The Oman estimates were based on assessments made in May 2000 by a senior Shell executive who was subsequently fired. He was among several executives who were said to have known about the unrealistic estimates of reserves and to have done nothing about it.

If the exaggeration is confirmed, the estimate of recoverable oil will have to be lowered. That is bad news for Oman, which claims reserves of 5.4bn barrels and is heavily dependent on oil and gas exports but it is also bad news for the world as a whole.

As the world's natural resources shrink and global warming changes the environment, competition for unimpeded access to them has intensified and will continue to do so. About four-fifths of the world's known oil reserves lie in politically unstable or contested regions.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Kina går tom for bensin

http://www.bt.no/utenriks/article.jhtml?articleID=393749

Drivstoffmangelen i Sør-Kina er nå i ferd med å bre seg utover store deler av landet. Denne uken har kinesere stått i kø i timer for å få lov til å fylle 11 liter bensin.

 

UtskriftUtskriftsvennlig versjon

TipsTips en venn om denne saken

 

Tor Olav Mørseth

Publisert: 18. aug. 2005, 06:00

Oppdatert: 17. aug. 2005, 23:51

Denne uken meldte statlige kinesiske medier om drivstoffmangel i den sørlige Guangdong-provinsen i Kina. Og ifølge Hongkong-baserte South China Morning Post var mer enn halvparten av bensinstasjonene i boom-byen Shenzhen stengt denne uken.

- Generelt kan jeg si at drivstofftilgangen i Guangdong er stram, sa en representant for kinesiske Sinopec som ville være anonym til avisen.

I provinsen sto kinesere timevis i kø for å få lov til å fylle 11 liter bensin.

Nå ser mangelen ut til å bre seg over større deler av Kina. Ifølge den uavhengige nyhetstjenesten Boxun er det nå vanskelig å få tak i drivstoff over store deler av landet.

I den nordlige Heilongjiang-provinsen har prisen steget til 3,50 kroner pr. liter, noe som er dyrt i Kina. Zhao Youshan, som leder en interesseorganisasjon for oljebransjen, sier prisene kan fortsette å stige.

Han legger ifølge Boxun til at folk over store deler av provinsen må stå i kø for å kjøpe bensin, men at det fortsatt er bensin å få tak i.

Like ille er det i havnebyen Qingdao i det østlige Kina. Der rapporterer halvparten av bensinstasjonen at de ikke kan levere bensin som vanlig til kundene. Det ble også rapportert om mangel på lavoktan bensin.

I sørvestlige Yunnan har flere bensinstasjoner stengt dørene denne uken. De er rett og slett gått tom for bensin. En arbeider ved en bensinstasjon i provinshovedstaden Kunming sier de ikke har hatt lavoktan bensin på en halv måned.

Historien gjentar seg i storbyen Nanjing, men det er likevel i Sør-Kina de verste problemene har oppstått.

Myndighetenes priskontroll får hovedskylden. Priskontrollen gjør at lokale raffineri ikke kan dytte ekstrakostnadene ved dyrere råolje over på forbrukerne.

Bensinprisen var 20 prosent høyere i årets fem første måneder enn samme periode i fjor i Kina, men råoljeprisene har steget langt mer. Dermed har raffineriene tapt flere milliarder kroner første halvår i år.

For å begrense tapene selger de nå mer bensin ut av landet, hvor de kan ta normal pris. Og Kinas stadig økende antall bilister må jakte på drivstoff.

Eller må verdens største hær snart ut for å finne olje?

Share this post


Link to post
Share on other sites

den generelle følelsen av at verden begynner å gå tom for olje

Aftenposten i dag:

http://www.aftenposten.no/nyheter/okonomi/article1098450.ece

Frykter oljekrise

Knut Anton Mork åpner for at den skyhøye oljeprisen likevel kan føre til øknomiske nedgangstider i USA.

Betenkt. Knut Anton Mork i Handelsbanken.

FOTO: Evensen, Jon Petter

Les også

Sjekk rente,- valuta- og råvareseksjonen

Det er Finansavisen som skriver dette i dag.

Resesjon?

Mork har så langt vært "forsiktig optimist" med tanke på hvilken effekt den høye oljeprisen kan ha på den amerikanske økonomien.

Nå er han ikke like sikker.

- Spørsmålet reises om oljeprisen likevel skal føre til amerikansk resesjon, slik som ved tidligere oljeprissjokk, sier han til FA.

Tomhetsfølelse

Selv om han ikke har tatt fram de aller største glosene ennå, våger han seg likevel på å sammenligne med tidligere oljesjokk.

- Mange har sammenlignet med 70- og 80-tallet og nå begynner det virkelig å ligne, både ved oppgangen i oljeprisen og den generelle følelsen av at verden begynner å gå tom for olje, sier han.

(Aftenposten.no)

Mork frykter resesjon 

Sjeføkonom Knut Anton Mork frykter hva den høye oljeprisen kan bety for verdens største økonomi. 

Artikkel av: Thomas Erling Oksum (18.8.05 06:01)

Hittil har Handelsbankens sjeføkonom, Knut Anton Mork, vært "forsiktig optimist" om virkningene av den høye oljeprisen på amerikansk økonomi. Etter at Walmart tirsdag fortalte at olje- og bensinprisene rammer inntjeningen, forsterkes frykten for resesjon, mener Mork iføklge Finansavisen.

Han understreker imidlertid at resesjonsscenariet er veldig usikkert, men:

- Mange har sammenlignet med 70- og 80-tallet og nå begynner det virkelig å ligne, både ved oppgangen i oljeprisen og den generelle følelsen av at verden begynner å gå tom for olje, sier Mork ifølge avisen.

Så dyr kan olje bli 

Ekspertene har regnet seg frem til hvor smertegrensen går for hvor høyt oljeprisen kan stige. 

Smertegrensen for hva verdensøkonomien kan tåle går ved 78 dollar fatet, sier en ekspert ifølge dn.no. Går den høyere enn dette, vil den globale økonomien knekke, frykter prognosesjef Mats Dillén ved det statlige Konjunkturinstituttet i Sverige til den svenske avisen Dagens Industri.

Han frykter for at veksten i OECD-området kan svekkes ved ytterligere prisoppgang. For USA vil en fortsatt høy oljepris ramme hardt, mens de europeiske landene ventes å slippe lettere unna.

Det at avisene nå begynner å skrive om dette handler vel om at fakta ikke lenger lar seg skjule?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Vel, vi som strever med å skaffe mer av de stadig dyrere varene er jo ikke arbeidsløse på en stund framover slik det ser ut nå.

Det er viktig å huske på at oljeprisen går opp og ned. Når undertegnede begynte i oljebransjen, falt oljeprisen til 10$ i løpet av et år. Kan være sin plass å minne folk om at prisen falt, fordi oljen i utgangspunktet ble for dyr til å benyttes som energikilde for mange av de industrielle aktivitene som var viktig for industrienog handelen, særlig i sørøst-asia. Tilførselen (supply) av olje endrer seg ekstremt sakte, men etterspørselen kan snu seg fra høy (dagens situasjon) til lav (1998/99) omtrent over natta. Dette skjer når mange virksomheter som har vært avhengig av olje som energikilde slutter å være lønnsomme, fordi olje rett og slett er blitt for dyrt. Det har skjedd før, og det kommer til å skje igjen. Da kommer supply/demand forholdet til å se helt annerledes ut enn det som er vist over (søylediagrammet i posten til Candyshot). Prisen på olje vil da falle som en stein.

Selv mener jeg at verden har kjørt seg fast i et spor der det brukes latterlig mye energi på transport i forbindelse med framstilling av en del industrielle varer. La oss ta en pakke fiskepanetter for eksempel. Man sender båter (drevet av...olje) opp i Barentshavet for å fange fisken først. Dersom man venter noen måneder/uker lenger så kan man hente den samme fisken med robåt i Lofoten, til en bitteliten brøkdel av energikostnaden. Det er rett og slett mer økonomisk å la fisken gjøre svømminga. (Dersom ikke noen andre tar fisken før den får svømt hele veien).

Fisken landes så, gjerne i Norge, lastes om og sendes til Kina for videreforedling. Det er litt transport, faktisk. For ikke å snakke om at den sendes tilbake igjen for å selges. Når jeg ser sånt, så tror jeg nesten at verdensøkonomien fortjener en salig knekk, det er neppe bærekraftig å sløse med energiressursene på en slik måte. Fortsetter oljeprisen å stige slik den har gjort i det siste, kommer nok knekken og det påfølgende oljeprisfallet i løpet av overskuelig framtid. Jeg håper at det verdenshandelen slik den bygger seg opp etterpå ikke sender fisk fram og tilbake til Kina på lastebåter når den omtrent kan svømme inn i gryta på kjøkkenet mitt.

Historien har vist oss at etterpørselen etter olje stiger jevnt og trutt og faller brått tilbake, det er merkelig at alle disse som spår at oljeprisen skal opp opp opp og opp ikke kan huske 8 år tilbake i tid engang.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det du snakker om her er at markedsliberalisme er et sykt mye mer energisløsende system enn til og med stalinismen noengang kunne bli, og er et innlysende poeng for alle som ikke lar seg blinde av billige luksusvarer her og nå.

Men du har selvsagt 100% rett. Vi konkurrerer om å kaste energi rett ut vinduet, og det er det som er problemet.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Replikk: Ja, mener vel først og fremst at markedliberalisme skaper balanse mellom tilbud og etterspørsel over lang tid, men det er ikke alltid relevant. Jenter som turner på bom, er jo også i balanse, imponerende balanse faktisk mesteparten av tida, men herregud, jeg sier "AU :( " når de detter ned med en fot på hver side. Slik mener jeg det er med oljeprisen og tilførsel/etterspørsel også, det balanserer mesteparten av tida. Det gjør vondt når det ikke gjør det, og det kommer til å skje med jevne mellomrom.

Siden oljen er så viktig for verdenssamfunnet, er dette ting som berører alle - men siden det gjentar seg gang på gang bør man kanskje tenke på hvordan man lever med det. Det er kanskje andre problemer som er viktigere å løse for verdenssamfunnet, enn dette som stort sett regulerer seg selv.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ångående energikilder; solen er jo den grunnleggende energikilden, og har ufattelig mengder energi i seg.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Men det hjelper fint lite det når vi ikke har forsket på å utvinne energi fra solen:

http://www.aftenposten.no/nyheter/okonomi/article1108541.ece

Oljekrisen kan ramme hele verden

Bensinmangelen i USA er nå blitt så akutt at lederen for Det internasjonale energibyrået (IEA) advarer mot en omfattende energikrise som kan ramme hele verden.

IDA AAMODT-HANSEN

Tomme tanker møtte kundene på denne bensinstasjonen i St. Louis fredag. Nå åpner IEA-landene sine strategiske lagre for å avhjelpe bensinmangelen i USA.

FOTO: MARK HUMPHREY/AP

Les også

Frykter ikke 70-tallet om igjen - 05.09.2005

Flere oljeraffinerier i Mexicogulfen ble påført omfattende skader etter orkanen "Katrina", noe som rammer 11 prosent av USAs samlede raffinerikapasitet.

Tilførselen av bensin til det amerikanske markedet er dermed blitt betydelig redusert. Det får også ringvirkninger i Europa, fordi amerikanerne nå etterspør en del av den bensinen som normalt ville gått til det europeiske markedet.

IEA-leder Claude Mandil sier at når amerikanerne nå kjøper mer europeisk olje, vil det føre til en energikrise som kan spre seg til resten av verden.

- Amerikanerne kjøper allerede opp bensin i Europa. Hvis raffineriene er ødelagt, vil dette bare øke. Det kan svært raskt bli en verdensomspennende krise, sa Mandil til den tyske avisen Die Welt lørdag.

Mandil oppfordrer nå alle forbrukere til å spare energi, slik at etterspørselen dempes.

Ikke nytt.

Øystein Noreng er professor ved Handelshøykolen BI med olje og energi som spesialområde. Han er enig med Mandil i at vi står overfor en energikrise, men at det ikke er nytt.

- Mandil sa dette allerede i vår, i forbindelse med krigen i Irak. Etter orkanen har denne situasjonen bare blitt mer akutt, sier han.

Øystein Noreng mener at problemet først og fremst er amerikansk.

- USA har lenge hatt et grunnleggende problem med økende import og manglende investeringer i nye raffinerier. Samtidig har det vært politisk umulig å øke skatter og avgifter som påvirker bensinprisene , sier Noreng.

For å motvirke problemene har IEA og Claude Mandil nå bedt medlemslandene om å frigi 60 millioner fat olje - to millioner fat pr. dag - fra sine strategiske lagre i løpet av en periode på 30 dager. Også Norge har sagt ja til dette. Norges andel utgjør 7980 fat per dag, som vil bli trukket fra beredskapslagrene de neste 30 dagene.

På et møte for EUs utenriksministre i Wales sa også EUs utenrikspolitiske ansvarlige, spanjolen Javier Solana, at USA vil få den hjelp de måtte be om.

Kortsiktig.

Øystein Noreng tror at åpningen av lagrene vil være med å dempe etterspørselen på kort sikt, men mener at man vil stå enda svakere rustet etterpå.

- Med så høyt oljeforbruk som vi har nå, vil prisene holde seg høye, og det vil spesielt ramme fattige oljeimporterende land i Afrika, sier han.

Han peker på at vi inntil 2004 hadde en årlig økning i oljeforbruket på 1-1,5 prosent. I 2004 gjorde forbruket et byks opp til 3,5 prosent. Kina og USA sto for halvparten av økningen.

- Veksten i etterspørselen og politisk risiko i Midtøsten har drevet oljeprisen i været, og en oljepris under 40-50 dollar fatet vil vi neppe se på lang tid, tror Noreng.

Både råoljeprisen og bensinprisene falt på de internasjonale råvarebørsene fredag på meldingene om at Europa er rede til å rekke ute en hjelpende hånd til USA. I New York ble råolje handlet for 68,16 dollar fatet, mens prisen på bensin for levering i oktober falt 9,9 prosent.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Og nå starter folket å skrike etter bensinpris til 8,- kr. literen! Korttenkte fjols.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ekstra latterlig blir det når du tar følgende artikkel i betraktning:

http://www.ba.no/forbruker_guider/din__kon...icle1726401.ece

Når man måler bensinprisen i forhold til den generelle pris- og lønnsveksten vil prisstigningen siden 1998 ha vært på litt i overkant av 30 prosent. Når man da tar i betraktning at en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn har vært på litt i overkant av 34 prosent, kan man slå fast at vi i dag får mer bensin for pengene enn i 1998. (ANB)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Sign in to follow this