Sign in to follow this  
Anax

Kvinnfolk, selvsagt.

Recommended Posts

Tittelen sier alt - og samtidig ingenting, men dere skjønner fort hvor denne tråden tar veien. Advarsel, dog, dette er ikke en “hvordan få drømmedama”-tråd.

Bakgrunn

For nesten fem år siden innledet jeg et avstandsforhold til ei jente(la oss kalle henne "Anne" - det var det første jeg kom på). I ærlighetens navn så var det ikke den store forelskelsen til å begynne med, men snarere en praktisk ting (tilgang på sex og bekreftelse), og jeg visste at jenta var sånn passe awesome (litt utvanna Manic Pixie Dreamgirl-aktig), og etter en stund blomstret kjærligheten virkelig. Etter fem måneder flyttet hun til Oslo for å fullføre sin videregående utdanning her og være sammen med meg. Et jævla imponerende valg ettersom hun var 17 og hun bodde over 60 mil unna i utgangspunktet. Jeg må i ettertid medgi at jeg var litt skeptisk, men nok en gang, et ganske praktisk opplegg (hey, sex! og bekreftelse), og hennes utdanningsalternativ der hun kommer ifra var ganske begrensa. Etter videregående flytta vi sammen, og ting var ganske ok. Litt opp og ned, men kjærligheten seiret, og jeg dro i militæret i januar 2010. Vi snakket sammen på telefon hver eneste dag i ett år (bortsett fra åpenbare avbrudd som øvelser ol.). I omkring oktober/november 2010 begynte jeg å tvile litt og ga litt faen i det hele i ca. to-tre uker. Kombinert med en middels kraftig deprimert periode (det hjalp heller ikke at jeg for første gang på 9 måneder møtte kvinnfolk - noe min avdeling hadde manko på i mitt innrykk), men jeg tvang meg gjennom den emosjonelle spissrotgangen og etter dimm var alt greit igjen, som med alle forhold opp og ned, men generelt helt greit, og helt uten krangler.

Aktører

“Kari” – Ei jente jeg absolutt ikke har sjangs på. Sikkert ca. 27% smartere enn meg, er istand til å ta stilling til og formulere fornuftige oppsummeringer av komplekse internasjonale konflikter.

“Anne” – min nåværende kjæreste. Forsåvidt et vidunderlig menneske, men jeg føler på mange måter at forholdet har tapt seg og blitt til et vennskap med obligatorisk kyssing og sex. Smart jente, men virker uhelbredelig naiv og barnslig noen ganger.

Situasjon

I august i år begynte jeg på universitetet, og tok en av disse samfunnsvitenskapelige emnene som kryr av heite smarte chicks - Ikke noe problem - jeg er et rasjonelt tenkende menneske, og har i løpet av hele videregående bare skrudd av enhver tendens til interesse for andre kvinnfolk enn "Anne". Men så i løpet av Oktober satt jeg i kollokviegruppe med noen medstudenter, og la merke til at "Kari" i tillegg til å være jævlig intelligent, også hadde utseendet med seg. Jeg - som tar mål av meg å være rasjonell i enhver situasjon - forsøker å skyve disse tankene vekk. Enkelt nok helt til tankene melder seg igjen. Og igjen. Og igjen. Og slik fortsetter det. Vi snakker litt om div, men jeg forsøker å holde avstand. Eksamen kommer og går, jeg gjør det ræva. Greit nok - i tillegg til den gryende distraksjonen har jeg aldri vært stor på selvdisiplin. Så dagen etterpå, lørdag, konsert, storslagen dag, meg og en av mine kammerater har sikra oss billetter, gleder oss stort. Fordi oppvarmingsbandet er en relativt spaced out fyr står vi og nyter en øl i lobbyen. Plutselig er "Kari" der. Etter en obligatorisk awkaward klem(det føltes godt, men jeg blir alltid mongo når jeg blir tatt på senga av pene jenter) Gjør kort prosess, og hu stikker for å få med seg oppvarminga. (vi holder avstand og nyter konserten langt fra scenekanten). Og det var siste gang jeg så jenta. Er usikker på om jeg sendte noen meldinger til "Kari" på konsertkvelden - umulig å vite, sletta alt av meldinger på telefonen i løpet av natta, men kompis sier at jeg en periode satt og trykka masse på telefonen (i følge noen av mottakerne så var jeg visst ytterst emo, så det er jo en viss fare for at jeg allerede nå har hodet langt opp i ræva). Greit. Så, sist fredag kommer det til kontakt igjen i forbindelse med eksamenssensur, og siden vi begge er enkeltemnestudenter så kommer samtalen over på hvilke emner vi skal velge til neste år, og hun ymter frempå om at kanskje vi skal ta noen emner sammen. Jippii?

Problem

Jeg har overhodet ikke sjanse på “Kari”. Og det er helt greit, det kan jeg forsone meg med og er således ikke problemet her (det ville ha ført til ytterligere komplikasjoner, men samtidig gitt meg større fleksibilitet). Min erfaring med kvinnfolk var frem til "Anne" begrenset til nettop at jeg ikke har hatt sjanse på dem. En lang rekke med avbrutte forsøk på å skaffe seg dame, og så med en gang jeg ga opp, så satt jeg i saksa. Jeg har som sagt ikke sjanse på "Kari" - men de forbanna følelsene er der likevel. Og det går utover forholdet til "Anne" - som jeg fortsatt er glad i, men som jeg ikke nødvendigvis elsker på samme måte som jeg gjorde tidligere. I forholdet sitter jeg igjen med følelsen av at jeg strekker meg lenger og lenger i forhold til det meste – humor, helse, popkultur – vi er plutselig litt mer forskjellige. Samtaler om nyhetsbildet ender med at jeg må forklarer bakgrunnen for konflikten/hendelsen, og at jeg blir premisslevrandør for den påfølgende diskusjonen – og det er jævla kjedelig. Men viktigst av alt – hvordan kvitte seg med en masse uønskede følelser? Det er utmattende, jeg blir depressiv og utrivelig overfor alle andre. Og selv om jeg sitter igjen med følelsen av at jeg vil ut av forholdet, så vet jeg at den tanken har sitt utspring i en emosjonell reaksjon jeg ikke har opplevd siden jeg var 17 år. Og det gjør så jævla vondt. Jeg ser hvilken smerte det forsårsaker “Anne”, og jeg merker absolutt hvilken smerte det forårsaker meg selv.

Virka dette halvveis sammenhengende? Input mottas med takk. Bare sleng ut spørsmål dersom jeg skulle være uklar på noen punkter. Såh, nå skal jeg gå å deppe-lytte til Elvis og Bob Marley

Share this post


Link to post
Share on other sites

Uten å ha lest nøye igjennom så foreslår jeg en "Kari Anne"

Så var denne tråden i forum sérieux, da :p

Uff, er ingen enkel situasjon du er i: det "enkle" du har vs det "utrolige" du kan få. Bra skrevet og forklart og jeg forstår greia. Jeg må allikevel si at jeg ikke tør å gi noen tips eller hva enn. Har ærlig talt ikke hatt det store fokuset på å skaffe meg dame da jeg studerer lengre enn langt unna hjembyen som jeg på død og liv skal tilbake til etter endt utdanning, så har ikke de mest pålitelige dameerfaringene om jeg må si det selv.

Dette er jo nesten en ren oppskrift på en hollywood chick flick og jeg er forsåvidt ikke så sikker hvem av damene som hadde vunnet i den filmen. Jeg må si jeg føler sympati med Anne, for alle heier stille på the underdog, men samtidig virker det for meg som om forholdet har hatt en negativ utvikling i det siste. Siden du og Kari studerer sammen så er det tydelig at dere har mye grunnleggende interesser felles, og det får det hele til å helle litt mer i hennes retning. Som du sier så blir det litt kjedelig å ha en diskusjon med en nikkedukke.

For å komme med noen løsningsforslag, så ville jeg fokusert på forholdet med Anne og funnet ut om det funker eller ikke funker uten å ha Kari i tankene. Hvis du ikke klarer å se at det funker, er det kanskje det beste for dere begge om det blir slutt. Det å prøve å få både i pose og sekk er risky så jeg ville hvertfall ikke forsøkt meg på Kari for så å bestemme forholdet med Anne utifra hvordan det går med Kari.

Det er hvertfall mine 3 cent

Share this post


Link to post
Share on other sites

Som night sier over her, se ann forholdet du har. Du skriver selv at gnisten lenger ikke er der. Sett deg ned, ta en god og lang prat med Anne, og finn ut av det som er best for dere begge.

Deretter, hvis det skulle ha seg å være en break-up er mye gjort. Da letter følelsene og du slipper tak på mye tungt.

Uken etter:

Hook tak i Kari, spør om dere skal finne på noe en dag, be henne med ut på kino, begynn i det små. Etterhvert ser du om det faktisk er interesse fra damen sin side, hvis det er det, GOGOGO!!! Hvis ikke, prøv hardere, men ikke vær tryhard.

Veldig hardt det jeg skriver og mener her, men det har jeg selv gjort før og.. Funker? ;o

Gikk noen mnd'r så forsvant følelsene jeg hadde for min "Kari", og vi aksepterte det begge to og gikk våres veier. ;)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Blir vanskelig å forklare hva du burde gjøre for noen, ettersom vi alle opplever og møter disse problemene på forskjellige måter.

Det du opplever i ditt nåværende forhold er uansett normalt i de fleste forhold, fordi man begynner å ta hverandre for gitt og det ikke opprettholdes det begjæret og nyforelskelsen man hadde i starten. Da disse faktorene er borte i et forhold begynner alle andre å se mer attraktive ut for din egen del, er forholdet i en tung periode er andre jenter rimelig mye mer heite enn din egen. Siden du også sier du ikke opplevde denne Kari som så attraktiv med en gang sier det vel mer om at dette er en typisk gresset er grønnere på den andre siden tanke siden forholdet ikke er på topp.

Tror nok det viktigste for deg blir å sortere ut egne følelser, før du eventuelt gjør noe beslutninger om å endre/avslutte ditt forhold til Anne. Kunne du gjort noe for å gjenskape gløden i forholdet igjen? Samtidig har jeg personlig mye bedre erfaring med jenter som er forskjellige fra meg enn de som er like iht. interesser og andre ting. Utifra beskrivelsen synes jeg Anne virker mer passende enn Kari, ettersom Kari høres ut som en "crush" noe som ikke er uvanlig selv om man er i et forhold.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Veldig lett når man er i et forhold å "tro" at andre damer kan være bedre for deg helt til du faktisk finner ut hvor sinnsykt heldig du egentlig er. Utseende er så utrolig liten del av forholdet, klart man må være tiltrukket men har vært sammen med noen som er sinnsykt pene men hvor jeg har revet av meg håret i frustrasjon over hvor jævlig forholdet er. Så hvis du risikerer et forhold pga noen med fint utseende så gjør du noe feil vil jeg si :p Så har man jo også situasjonen hvor at et langvarig forhold så føler du deg så trygg med henne at du tror gnisten er borte pga hun er der hele tiden. Men når dere er borte fra hverandre så kommer den nok tilbake.

Men uansett opptil deg å finne ut av hele greia her da. Damer er ikke enkle.

Share this post


Link to post
Share on other sites

For meg virker det vel litt som om Kari blir unnskyldningen du trenger for å innse at forholdet du er i er preget av mer gammel rutine enn sterk kjærlighet. Hvis det er tilfelle må du ta en prat med Anne om veien videre, ikke tro du lever i et vakum der ikke hun også merker at ting ikke er helt på stell. Hun vet. Du skylder henne praten og du skylder henne muligheten til å si sin mening. I beste fall kommer dere nærmere hverandre med praten og får fiks på forholdet, i verste fall blir det slutt og du må stå på egne ben som student i Oslo.

Usikkert javel, men samtidig er du ung, oppegående og funker såpass godt på studier at du tydeligvis får kontakt med jenter. Det finnes uansett ikke noe enkelt individ som er en drømmepartner, de er det potensielt mange av fordi et godt forhold er et produkt av to mennesker som jobber sammen. Bare ikke vær en kødd som bryter ut av forholdet uten å si noe fordi du har blitt usikker pga en flirt, de er det mange av. Bryt etter en prat og et forsøk på litt innsats.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

En YDF*-kjæreste "vokser man fra" vanligvis et sted mellom 22-23år. Da er det på tide og finne seg noe annet og mer passende slik som "Kari". Du er helt klart ferdig med "Anne". That's life, and life's a bitch osv...

* Young Dumb and Full of cum - en analogi på "tenåringskjæreste"

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hm. Som nevnt tidligere så er det jo ikke uvanlig at man ikke er like nyforelska etter en stund sammen. Forelskelsen går vel over etter ca 6 mnd har jeg hørt. Så at du ikke lenger virker forelsket i Anne er helt normalt. Men forhåpentligvis elsker du hun fortsatt og som qed sier så skylder du hun praten hvis du finner ut at hun ikke er den rette.

Jeg vet hvertfall at jeg hadde følt meg ganske liten hvis jeg hadde visst at du kikket på en annen jente og kanskje begynte å få følelser for Kari. Det er ikke en god følelse for Anne å sitte med. Snakk med Anne og hør hvordan hun synes ting er. Og hvis dere finner ut at det ikke fungerer lenger så burde du ikke hoppe rett på Kari. Som noen nevnte tidligere så er hun vel kanskje bare den personen som fikk deg til å åpne øynene angående ditt eget forhold. Og ikke nødvendigvis den nye drømmejenta.

Det er et dilemma. Det gode og trygge eller det nye å skumle. Det er ikke sikkert Kari er den du tror hun er utenfor skolen. Eller kanskje hun er drømmedama. Men ikke tro du kan få i både pose og sekk. Det vil gjøre vondt verre og mest sannsynelig ikke få et bra utfall. Lnsker deg hvertfall lykke til og håper du kommer med oppdateringer :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Veldig lett når man er i et forhold å "tro" at andre damer kan være bedre for deg helt til du faktisk finner ut hvor sinnsykt heldig du egentlig er. Utseende er så utrolig liten del av forholdet, klart man må være tiltrukket men har vært sammen med noen som er sinnsykt pene men hvor jeg har revet av meg håret i frustrasjon over hvor jævlig forholdet er. Så hvis du risikerer et forhold pga noen med fint utseende så gjør du noe feil vil jeg si :p Så har man jo også situasjonen hvor at et langvarig forhold så føler du deg så trygg med henne at du tror gnisten er borte pga hun er der hele tiden. Men når dere er borte fra hverandre så kommer den nok tilbake.

Men uansett opptil deg å finne ut av hele greia her da. Damer er ikke enkle.

Snakk om og dra ordene ut av min munn da!

Jeg er helt enig med deg og stiller meg bak Avean og Mariell sin rygg her.

Jeg kan fortelle selv etter etter 5,5 mnd i et forhold at følelser er overhode ikke alt. Jeg tror ikke det var så galt og ikke ha det største følelsene når du blir sammen med noen. Se heller på kjemien og jobb ut ifra følelsene den veien!

Visst ikke sitter du igjen med berg og dalbane følelsen og den går som regel bare nedover etter et par mnd. Istedenfor nå, så går den bare går oppover.

Jeg har fortalt kjæresten min det at jeg ikke har eller har hatt de største følelsene for henne. MEN jeg fortalte også at det er ikke alt og det er ikke det jeg bryr meg mest om.

Bare det og være sammen, ha noen og holde rundt, klemme. Ha noen som backer deg. Og ikke minst ha tillit til hverandre. Men og ikke glemme kjemien og samholdet er der. Jeg mener utseende er ikke alt, Du skal tross alt leve med mennesket også og kanskje en gang stifte familie.

Jeg mener at her må du tenke litt på Anne. Hun har tross alt vært der for deg hele denne stunden. Greit at hun er 17. Det er dama mi også, selv om hun er voksen for alderen. Jeg mener hun vil bare vokse uansett. Kari kjenner du jo kun via skole? Du aner jo ikke hvordan kjemien ellers? Hvorfor gi slipp på et forhold som fungerer og du kan reparere mot og kanskje gå i fella der du har mistet begge to og må begynne fra starten av?

Missforstå meg ikke. Når jeg mener følelser så mener jeg den der typiske 14 år og STORMFORELSKET ;)

Det var mine 3 cent :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ouch, kjip situasjon du har havnet i, men det er nok relativt vanlig i forhold. Ting dabber av og nye tanker slår rot i hjernen.

Personlig syntes jeg det blir for dumt å synse rundt dette her. Du må vite akkurat hva situasjonen er, og gå for den løsningen du syntes er best. Som flere før meg har nevnt er første steg å snakke med Anne. Hva syntes hun? Kanskje hun har merket at ting også er annerledes? Vil hun kjempe for forhold osv.

Når man går rundt med tanker om en annen jente konstant, eller i det minste jævla ofte, er det et faresignal om at noe er galt. Hvis du holder deg unna Kari, savner du henne? Eller er det sånn at hjertet pumper litt ekstra fort når hun er i nærheten. Det kan hende du er betatt av jenta, noe som er ganske annerledes fra å være forelsket eller ha følelser for henne.

Blir vanskelig å skrive et løsningsforslag for deg her, men jeg ville anbefale deg å undersøke/researche godt før du tar et valg. Om du og Anne bor sammen er dette jo relativt store ting å ta hånd om, spesielt konsekvensene om du driter deg ut og gjør noe dumt.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Avean, Mariell og Zanox

+1 ^^

Jeg har vært i et forhold med dama mi i straks 1,6 år, og ikke snakk om at jeg har like sterke følelser for henne, som jeg hadde i starten. Men det er som Zanox sier, at det er alt det andre som gjør forholdet verdt det. Slik er det i alle forhold! Det at du ikke har blit riv ruskende gal av å bo med henne, er jo et godt tegn i seg selv, og det virker jo som dere har hatt og har det bra sammen i hverdagen? Ta en prat med kjæresten, så finner dere sikkert ut av det ;)

Share this post


Link to post
Share on other sites

I rekkefølge:

Uten å ha lest nøye igjennom så foreslår jeg en "Kari Anne"

“Kari”-“Anne” funker dårlig (jeg velger å ta innspillet seriøst, til tross for den åpenbare idiotien i innlegget ditt). Ikke bare fordi dette IKKE er ønskelig, eller praktisk mulig, men også fordi det hadde blitt ekstremt slitsomt. Is the juice worth the squeeze? Neppe. Dette er heller ikke ment som en “hvordan kapre drømmedama?”-tråd.

Vi har allerede avklart at det ikke finnes sjanse i havet for en meg-“Kari”-løsning. Og det er som sagt ikke noe problem, mitt problem er møtet mellom rasjonalitet og emosjon. Og jeg takker masse for svarene deres, jeg er som sagt ikke ute etter en fasit-løsning. Perspektiv er heller det jeg ser etter, for fra mitt froskeperspektiv, fra bunnen av den proverbiale brønnen er det mørkt, og ingen umiddelbar løsning i syne. (Og, en hollywood chick-flick trenger en antagonist, gjerne bevisst, så vidt meg bekjent har ikke “Kari” noen anelse om hva som foregår, og slik skal det for alt i verden forbli).

Men back on track. Jeg har tross alt overlevd i dette forholdet i fem år, og selv om jeg gir uttrykk for at det ikke har vært noen problemer, så må det ikke forstås som at forelskelsen har vært på 90+%, men de kjipe bølgedalene har alltid gått over etter to-tre uker. Nå har jeg vasa rundt i denne tilstanden siden oktober.

Siden du også sier du ikke opplevde denne Kari som så attraktiv med en gang sier det vel mer om at dette er en typisk gresset er grønnere på den andre siden tanke siden forholdet ikke er på topp.

Tja, jeg vet ikke, men det er på en måte sakens kjerne. Jeg tolker heller denne oppdagelsen som at det ikke var nettopp utseendet, men heller slik “Kari” fremsto som person som virket forlokkende i utgangspunktet, og så kom heller annerkjennelsen av at hun er vidunderlig vakker som et resultat av at tanken på henne som noe mer enn bare en studiekammerat. Men, jeg digregerer – spørsmålet jeg på en måte forsøker å finne svar på er. Er disse følelsene en sunn og normal reaksjon i et forhold, eller et uttrykk for at forholdet til “Anne” mangler ett eller flere sentrale punkt? I to år nå har jeg hovedsakelig jobbet sammen med jenter, og selv om de mange av dem nok kunne ha kapret mangt et mannehjerte har det aldri vært interessant utover en typisk:

«Bro! Check dat ass!»

*Epic Highfive*

1Veldig lett når man er i et forhold å "tro" at andre damer kan være bedre for deg helt til du faktisk finner ut hvor sinnsykt heldig du egentlig er.

2Utseende er så utrolig liten del av forholdet,

3Men når dere er borte fra hverandre så kommer den nok tilbake.

  1. Dette er primært grunnen til at jeg ikke har gjort noe som helst annet enn å avvente situasjonen. Jeg vet at vi har hatt det fantastisk flott tidligere, men jeg må innrømme at det ofte har ligget en slags irritasjon og lurt oppunder enkelte sider ved “Annes” adferdsmønster, ikke at hun gjør negative ting, men mekanikken i mye av det hun forsøker å oppnå med sin adferd er ofte veldig gjennomsiktig for min del, og det reflekterer sikkert mer negativt på meg at jeg lar meg irritere over den typen åpenhet. Tilbake til kjærnen. Jeg er dritredd for at dersom det skulle bli slutt så sitter jeg 30 år inn i fremtiden som ensom og bitter med trygda i den ene hånda og kuken i den andre.
  2. Veldig godt poeng. Men nok en gang, ikke “Kari”s utseende som tente interessen. Evnen til å på elegant vis formulere hvorfor Bård og Harald er to av norges største komikere får ta ansvaret for den prestasjonen.
  3. Plan nå er å sit tight, til over nyttår, får en sabbat fra, 23-3.

Gidder ikke å quote QED, men i feels it. Er litt av grunnen til at jeg startet tråden. Jeg trenger flere perspektiv på situasjonen, jeg sitter med alle tilgjengelige fakta, og selv om jeg ikke klarer å formidle samtlige på tilfredstillende vis så er det interessant å se hvilke forskjellige innfallsvinkler folk har til situasjonen. Til tross for min forsøksvise formålsrasjonalitet så er jeg ikke uten verdier, jeg skylder “Anne” mye, hun er romantiske følelser eller ikke, en av mine beste venner.

En YDF*-kjæreste "vokser man fra" vanligvis et sted mellom 22-23år. Da er det på tide og finne seg noe annet og mer passende slik som "Kari". Du er helt klart ferdig med "Anne". That's life, and life's a bitch osv...

* Young Dumb and Full of cum - en analogi på "tenåringskjæreste"

Du er sterk og klar. Men jeg (liker å) tror at forholdet til “Anne” utviklet seg fra det stadiet til noe annet. Men jeg kan ta feil, kanskje jeg endelig har våknet opp fra pubertetståka. Forøvrig takk for dagens beste post.

Og før jeg går videre, la meg nok en gang understreke at “Kari” er waaay out of reach, så det er ikke noe issue (for the record, tror ikke jeg har klart å friendzone meg selv enda, selv om det jo hadde vært en grei måte å få bekreftet utilgjengeligheten på, så tror jeg underbevisstheten min lider av Homo Eoconomicus og hele tiden forsøker å holde alle muligheter åpne).

Jeg kan fortelle selv etter etter 5,5 mnd i et forhold at følelser er overhode ikke alt. Jeg tror ikke det var så galt og ikke ha det største følelsene når du blir sammen med noen. Se heller på kjemien og jobb ut ifra følelsene den veien!

Problemet med den holdninga er at den tidvis krever mye bevisst aktivitet for å få det til å fungere, for plutselig så sitter du der og føler for noen andre, og kan ikke for ditt bare liv huske hva som gjorde at du fallt for hun du er sammen med, og da sitter du igjen med en typisk gresset er grønnere på den andre siden-situasjon, noe jeg nå til en viss grad opplever etter 5 år, du kommer sannsynligvis dit selv en dag.

(for the record. Alle involverte er i begynnelsen av tyveårene. “Kari” er yngst, og jeg er eldst. – er ikke ute på barnerov.

Hvis du holder deg unna Kari, savner du henne? Eller er det sånn at hjertet pumper litt ekstra fort når hun er i nærheten. Det kan hende du er betatt av jenta, noe som er ganske annerledes fra å være forelsket eller ha følelser for henne.

Nå har jeg bevisst forsøkt å ikke komme for tett innpå “Kari” – nettopp for å unngå den situasjonen hvor man blir mongoforelska og tilbringer hvert våkent øyeblikk med jenta i tankene, om det har vært særdeles effektivt vet jeg ikke. Har ikke sett “Kari” på en måned, men hu dukker fortsatt ofte opp i tankene. Og forsåvidt føles det litt som å bli sparka i magen (på en god måte :hmm:) hver gang det kommuniseres.

Det at du ikke har blit riv ruskende gal av å bo med henne, er jo et godt tegn i seg selv, og det virker jo som dere har hatt og har det bra sammen i hverdagen?

Joda, både “Anne” og jeg er tålmodige mennesker, men følelsen av at interesser og oppfatninger spriker stadig mer klarer jeg ikke å fri meg fra. Kunne du f.eks. vært sammen med bestekompisen din uten å være homofil? Selv om dere kommer jævlig godt overens og ikke går hverandre på nervene? Satt på spissen, ja, men føler at det illustererer hvordan et forhold fort blir uten de riktige følelsene.

Forresten, den kanskje mest allmen-irriterende bieffekten ved å konstant ha dette jævla dilemmaet over seg er at 70% av all musikk fungerer som en instant påminner om situasjonen.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Sånn er det i alle forhold. Plutselig føler man at man ikke lenger vill være sammen med partneren sin. At man blir lei og vil ha en pause eller gjøre det slutt... Da er det best å ta en pause og ta det deretter.

Men sånt må man ta opp med partneren sin.

Veldig viktig: Man må snakke om hvordan man føler seg i forholdet. hva som er positivt så vel som negativt.

Kanskje man blir kjent med ei annen jente som man tror er "bedre"..............og ofrer forholdet sitt for henne. og så en dag går det opp for deg at hun er ikke bedre og tenker: FAEN, jeg skulle aldri ha latt "Anne" gå.

Dette er valg som livet byr på.

Nei, det er ikke lett å ta sånne valg. Men man Må ta de. og man får aldri vite hvilket som vil gjøre deg lykkeligst.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg tror du rasjonaliserer for mye og lager argumenter for følelselivet ditt, der ligger din idioti. Følelser, spesielt de gode, har ingen argumenter og grunnlag i rasjonell tenkning. Nå sier jeg ikke at du skal følge alle følelser og bare kaste seg ut i det, men det er mange før deg som har skrevet lange avhandlinger om slike ting og publisert doktorgrader i et forsøk på å rasjonalisere tanker og følelser. Vel... vi sitter her fortsatt og snakker om det samme gamle dilemma - jentene.

Jeg synes du burde gjøre det enkelt for deg selv

- Om du ikke gjør noe med Kari, kommer du da til å angre i ettertid på at du ikke gjorde noe ?

- Om du forlater Anne til fordel for Kari(at dere blir sammen), kommer du da til å angre i ettertid på at du gjorde noe?

- Om du hadde vært lykkelig (der du er nå) sammen med Anne, ville du da i det hele tatt vurdert denne situasjonen som du befinner deg i?

Helt off topic: Og hvorfor i huleste tror du ikke at du har sjangs på Kari?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Sign in to follow this