Sign in to follow this  
trckdck

Splittet ut - trckdck og utdannelse

Recommended Posts

Har hørt det er uheldig å ha en utdanning som er en smørje av forskjellige fag. Blir man noe, eller er det bare for å få en innførelse til videre studier? Det eneste jeg kunne finne som het "samfunnsvitenskap" var ved NTNU, og var bare et årsstudium.

En ting jeg lurer på:

Uni A har bachelor-program for Jus.

Uni B, C og D har master-program.

Kan jeg ta bachelor på Uni A, for så og ta de siste to årene (for å få master) ved Uni B, C eller D? Hvis ja; hvilke karakterer søker jeg med da? VGS-karakterene eller karakterene fra bachelor-studiet ved Uni A?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Samfunnsvitenskap på NTNU er jo bare et samlebegrep for ulike samfunnsvitenskapelige fag, som pedagogikk, sosallollantropologi, statsvitenskap, geografi osv.

Går fint an å ta bachelor ved et universitet og master ved et annet. Inntak på master baserer seg stort sett på snittet ditt på bachelorgraden.

OT:

Studer noe du interesserer deg for, da blir det mye lettere å følge med på forelesninger, gjøre selvstudier og gruppeoppgaver. Men med det sagt så bør du finne deg et studie som har en fremtid... filosofi og sosialantropologi er vel ikke de tryggeste f.eks

Er enig i at det er mye rart innen SVT, men også endel nyttig. folk burde roe ned generaliseringa her, sårende for oss SVTere :(

Share this post


Link to post
Share on other sites

Har hørt det er uheldig å ha en utdanning som er en smørje av forskjellige fag. Blir man noe, eller er det bare for å få en innførelse til videre studier? Det eneste jeg kunne finne som het "samfunnsvitenskap" var ved NTNU, og var bare et årsstudium.

En ting jeg lurer på:

Uni A har bachelor-program for Jus.

Uni B, C og D har master-program.

Kan jeg ta bachelor på Uni A, for så og ta de siste to årene (for å få master) ved Uni B, C eller D? Hvis ja; hvilke karakterer søker jeg med da? VGS-karakterene eller karakterene fra bachelor-studiet ved Uni A?

Det skal gaa fint ja, for eksempel en kan ta master paa NHH med hvilken som helst bachelor i 0konomi gitt en har korrekt fagkombinasjon. Men da er NHH studenter ved bachelor prioritert, noe som gj0r at snittet ligger paa B (3.95/5).

Hvordan det er ved andre retninger vet jeg ikke, men kan aldri tenke meg at en s0ker med vidergaaende karakterer, det hadde veart helt fjernt.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Takk for oppklaringen!

Tenkte igrunnen på å ta bachelor i Rettsvitenskap ved en skole, for så å fullføre master ved en annen, men kan man hoppe fritt imellom (sett at man har gode nok karakterer selvfølgelig)?

F.eks. gå fra skole X til skole Y etter 2 år eller 4 år, er det mulig?

Og hva med Psykologi? Kan jeg ta bachelor i Psykologi, for så å gå over på profesjonsstudium? (Tviler, men skader ikke å spørre :))

Share this post


Link to post
Share on other sites

Vær obs på at det ofte fagkrav for å komme inn på master. Eksempelvis kan man måtte ha 30 st.p. matte, 60 st.p. økonomi, 40 st.p. statistikk osv. For å få tak i slike krav bør du kontakte en rådgiver ved den instutisjonen du ønsker å søke hos. De er ofte behjelpelig med å finne ut om du har det som skal til.

Tenkte igrunnen på å ta bachelor i Rettsvitenskap ved en skole, for så å fullføre master ved en annen, men kan man hoppe fritt imellom (sett at man har gode nok karakterer selvfølgelig)?

F.eks. gå fra skole X til skole Y etter 2 år eller 4 år, er det mulig?

Igjen, som tidligere beskrevet, så vil du måtte oppfylle visse krav. Bachelors kan fort være litt forskjellig satt opp på forskjellige institusjoner. Noen kan ha kun basisfag det første året, deretter har de utdypningsfag, mens andre har linjespesifiserte fag første året. Dette gjør det også vanskeligere å skifte linje midt inni fordi det kan være du ikke oppnår kravene.

Også her bør du absolutt kontakte rådgiver på institusjonen du skal søke hos for å høre om du oppfyller kravene.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det Zaxo sier er helt korrekt. For eksempel maa mange ta et ekstra skatterett fag for aa ta master paa NHH.

Men utlandet er som regel mye mer fleksible paa slikt enn for eksempel hjemme. Det er ikke uvanlig at personer med bachelor i ingeni0r tar master i management eller finans.

Ang profesjon paa psykologi maa en kvalifisere seg fra f0rste aaret tror jeg, og det er flere som gaar dette aaret flere ganger for aa komme inn saa det er rimelig t0ft.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Er hundre prosent enig med deg jeg, interesse kommer av kunnskap, den vil endres. Seff, du velger ikke kontorpult fra 9 til 4 hvis du er adhd-mann med basehopp som største fritidsyssel, men det vimser ALT for mange rundt på blindern med nesen dypt begravet i en eller annen bok de aldri vil kunne bruke i jobb. Har ikke tall på hvor mange som tar en bachelor i noe vissvass de aldri kan bruke, og som gjør at de sitter igjen med stort studielån og ikke noe utbytte etter endt utdannelse. De ender opp som behandlere på nav. Ja, de studerte noe de var interessert i, men jaggu facer de ett langt liv innen en yrkesvei som sannsynligvis ikke vil ha noe å gjøre med den interessen. Da står man igjen med hva annet jobben kan tilby.

Slik hele første året mitt føltes :/

Mitt tips er vel å studere noe du syns er interessant, men undersøk hvilke jobbmuligheter det gitte studiet gir deg. (Og se om du har muligheten til å «prøve» det ut litt, ved sommerjobb eller liknende. Kjipt å studere noe, gå ut i jobb og så se at ting ikke var som en hadde tenkt og ønsker.)

Valget mitt var retningen, ikke hva slags jobb jeg faktisk ville kunne ende opp med. Når jeg begynte å studere hørte jeg bare om hvor bra det er å ha pedagogikk, og det kan brukes til alt, overalt! Greit nok det, men det er kjekt å ha noen klare eksempler på hvor og hva. Men det er sant som dem sier, Veien blir til mens man går! Som noen har nevnt her så vokser en mye på de årene en studerer og en vil finne nye og andre ting interessante. :)

Det viktige er at du velger noe du vil, uten å bli «presset» til noe. Selv har jeg kjent presset fra familie og andre rundt meg som syns det var bortkasta at jeg tok de valgene jeg tok, da jeg hadde de karakterene jeg hadde. Gjorde det ikke noe bedre da begge brødrene mine har valgt og gjennomførte ingeniørutdannelse :blink: (Dette gjelder også med tanke på hva du vil tjene, mange rundt deg kan være opptatt av dette, men med mindre fu finner en retning som du trives å jobbe med, vil, mest sannsynlig, ikke pengene kunne kompensere for det..)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Skall du ha jobb så er det bare å bli mann og utdanne deg som sykepleier. Smekk inn litt lederutdanning og du får fort en lederjobb siden alle kvinnene er opptatte med å snakke skit og sånt. (gammeldags kvinnesyn? Joda litt i denne posten men ikke til vanlig).

Skal du ikke få jobb som mann og sykepleier så må du være evneveik rett og slett.

Forøvrig så skal jeg starte å jobbe på redningshelikopter når jeg er ferdig utdannet siden jeg vil tilbake til forsvaret på fulltid.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Mye enig i hva SparDame sier her! Siden mesteparten har blitt diskutert tar jeg med spesielt følgende:

Det viktige er at du velger noe du vil, uten å bli «presset» til noe. Selv har jeg kjent presset fra familie og andre rundt meg som syns det var bortkasta at jeg tok de valgene jeg tok, da jeg hadde de karakterene jeg hadde. Gjorde det ikke noe bedre da begge brødrene mine har valgt og gjennomførte ingeniørutdannelse :blink: (Dette gjelder også med tanke på hva du vil tjene, mange rundt deg kan være opptatt av dette, men med mindre fu finner en retning som du trives å jobbe med, vil, mest sannsynlig, ikke pengene kunne kompensere for det..)

Det kan nok fint stemme at man kan få litt press fra de rundt seg som mener man absolutt bør følge i farens eller morens forspor, der hadde man jo "gjort en så fantastisk bra jobb". Men nei, vi er ikke laget slik at vi automatisk liker hva foreldrene våre liker og vi bør ta våre egne valg. Vil man studere det samme, så gjøre man det, ellers velger man noe annet. Og når det kommer til lønn så er lønningsnivået i Norge på et så høyt nivå at det spiller ikke særlig stor rolle hvillken type jobb man har om man jobber for å leve. Tariffavtalene sikrer arbeidstakeren i Norge med en lønn som gjør de økonomisk frie, såfremt de ikke kjører seg inn i luksusfellen. Klart man kan få seg en bedre betalt jobb med den rette utdanningen, men det er ingen som er i 100% stilling og jobber under lovlige vilkår, som ikke klarer å betale for maten sin. De som har problemer her har forårsaket det selv ved å ta for store lån eller leve på andre måter overdådig.

Satt og lest BA på bybanen i dag og kom over en annonse som absolutt passer inn i denne tråden:

Arbeidsledig med studielån

Her intervjues det 2 personer som har gått henholdsvis 4 og 2 år med studier på NKF. Jeg tviler absolutt ikke på at de er svært kompetente mennesker i sitt fag, men de klarer ikke få jobb fordi det ikke er nok ledige.

Han gikk ut fra Norges Kreative Fagskole (NKF) i Bergen i 2008 med fire års studier i grafisk design og reklame på CV-en. Etter dette har han jobbet litt med grafisk design.

– Ellers har jeg jobbet som taxisjåfør, gulvlegger og i restaurantbransjen, forteller 32-åringen.

Aina Hammeren gikk ut fra NKF etter to år med studier i grafisk design i 2008. Hun fulgte som Gil drømmen om å jobbe med noe kreativt, men jobber på kafe.

Share this post


Link to post
Share on other sites

* Filosofi

* samfunnsvitenskap (o.l)

* Sosiologi

* Arkeologi

* Kunst/kreative fag.

nå er vel samfunnsvitenskap en samlebetegnelse som inkluderer blant annet psykologi, samfunnsøkonomi, europastudier og teknologistudier med mye mer, så der er du litt vel bred i definisjonen. men definerer du det som feks samfunnsgeografi, sosialantropologi etc er du mer på riktig retning :)

En smule bred ja. Begrepet samfunnsvitenskap er visst mye mer omfattende enn jeg har fått med med (så er jeg da også en halvstudert røver :)). Begrepet er faktisk så omfattende at jeg har problemer med å forstå hvilken nytte man har av et så vidt begrep. Anyway, jeg tenkte på f.eks statsvitenskap, samfunnsgeografi, historie, kultur/religion og liknende, som har minimalt med både økonomi, teknologi og psykologi. Det er fag som er meget interessante men hvor kun et fåtall får spennende relevante jobber før etter svært lang tid.

Jeg synes man skal la fornuften luke bort de aller mest ugunstige valgene og la hjertet velge blant det som er igjen. Husk at det er fullt mulig å ha sin store interesse som hobby i stedet for fulltidsyrke. Noen ganger kan interessen blomstre enda bedre på den måten. :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

hva man liker endrer seg jævlig kjapt :)

Tja, jeg har likt det jeg jobber med siden jeg var ca 3 år gammel, og jeg elsker det enda ;D. Kan ikke tenke meg en annen jobb for øyeblikket.

Uanz.

Er enig med de som sier at du bør over om du kan trives i den jobben du utdanner deg for. Jeg kjenner en del som rett og slett ikke lever på jobben, haler seg avgårde 9-5 hver dag, tjener penger, og lever hele livet på utsiden av jobben.

For min egen del er ikke det noe jeg kunne leve med, jeg har lyst til å trives både på utsiden og innsiden av min egen jobb.

Om du synes at flygeleder ser ut som et bra yrke, så er det jo bare å prøve seg på ett opptak. Om du får en plass så er det jo betaling under utdannelse og en ganske spennende jobb (kommer jo litt ann på om du blir plassert på Røros eller Røyken osv da men). Så lenge man håndterer stress osv.

Selv hadde jeg ikke klart å være 100% fornøyd med noe annet enn drømmejobben, men jeg vet at det å gi andre råd om å gå for jobb nr1 ikke alltid leder til suksess. Selv mener jeg at man bare lever en gang, og jeg hadde slått meg selv om jeg ikke hadde prøvd i det hele tatt.

Når folk spørr meg om de burde utdanne seg til dette yrket, så sier jeg til dem sannheten, som er at rundt 5 av 200 som utdanner seg som kommersiell flyger kommer i en godt betalt jobb nær hjemmet. Og kanskje bare 10% får noen gang jobbe som flyger. Resten har kasta bort rundt 1 million kroner på noen sertfikater som de egentlig aldri får brukt, men det er igjen risikoen man kjører når man går for et yrke som har 100 personer per stilling, med fallende lønn, betingelser osv (er bare å se på Norwegian sin nye hyringspolicy).

Føler jeg har sidetracka litt hva jeg skulle frem til her, men til syvende og sist, finn drømmejobben, er det en god mulighet for å få den? Hvis nei, så må du veie om risken for å prøve er verdt konsekvensen for å faile. Og så er det vel egentlig bare å gå ned lista.

En ting er uansett sikkert, om du en gang sitter der i den jobben du kunne tenkt deg mest, så er plutselig alt verdt det.

Share this post


Link to post
Share on other sites

hva man liker endrer seg jævlig kjapt :)

Tja, jeg har likt det jeg jobber med siden jeg var ca 3 år gammel, og jeg elsker det enda ;D. Kan ikke tenke meg en annen jobb for øyeblikket.

kjøper den, men hadde du begynt å lese litt fysikk skulle du jaggu sett du kanskje syntes det var spennende også ;)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hadde fysikk på videregående. Er veldig spennende, men det blir litt dråpe i havet for min del ;D

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Sign in to follow this