Jump to content
Battlefield.no
Sign in to follow this  
qed

Statsbudsjett - ikke lov med bilder av Halvorsen inni et kikkertsikte.

Recommended Posts

1.5 milliarder til kirken som vanlig. Lite i forhold til andre budsjetter, men gud bedre hvor utnyttig pengebruk.

Forresten utrolig at noen kan mene at vi tar for mye høyere utdanning. Men det er vel en evigvarende diskusjon. tongue.png

Share this post


Link to post
Share on other sites

jeg er ikke i tvil, og tar gjerne debatten tongue.png

at alle får realisert seg selv og funnet sin røde ball er en vakker drøm, men samfunnsøkonomisk så er det helt høl i huet og ene og alene mulig fordi vi sover på verdens største sorte oljepute.

Share this post


Link to post
Share on other sites
jeg er ikke i tvil, og tar gjerne debatten :thumbsup:

at alle får realisert seg selv og funnet sin røde ball er en vakker drøm, men samfunnsøkonomisk så er det helt høl i huet og ene og alene mulig fordi vi sover på verdens største sorte oljepute.

Da spør jeg deg. Hvordan tror du vi tjener penger i fremtiden om alle skal være frisører, stå i kassa på rimi o.l?

Det er jo fordi vi sover på verdens største oljefelt at vi behøver flere utdannede personer, mer forskning osv.

Vi trenger gründere, ingeniører, forskere som skal lage arbeidsplasser, ny teknologi som skaper arbeidsplasser.

Vi må ha bærekraftige selskaper i eget land som kan stå for arbeidsplassene. Derfor må vi tilrettelegge for at

bedrifter skal kunne konkurrere mot utenlandske bedrifter. De utenlandske bedriftene har selvfølgelig de beste av de

beste utdannet hos seg, hvordan kan vi konkurrere mot andre selskaper om vi ikke har samme vilkårene i dagens globaliserte marked?

Hva om alle skal gå på steinerskolen å få "Bjørnar var flink til å spikke samt male" istedenfor karakterer? *heh*

Vi må ikke være avhengig av subsidierte arbeidsplasser. For når kassa er tom, hvordan skal man tjene pengene da?

Det er derfor vi må legge til rette for mer realfag i den norske skolen.

Se på land som polen, bulgaria osv som når de går ut av grunnskolen så kan de mer matte enn ferdig utdannede norske elever på videregående!!

Det er så mye spennende å diskutere innen utdanning og samfunnsøkonomi så jeg sporer helt av. Hurra smile.png

Share this post


Link to post
Share on other sites
jeg er ikke i tvil, og tar gjerne debatten tongue.png

at alle får realisert seg selv og funnet sin røde ball er en vakker drøm, men samfunnsøkonomisk så er det helt høl i huet og ene og alene mulig fordi vi sover på verdens største sorte oljepute.

Da spør jeg deg. Hvordan tror du vi tjener penger i fremtiden om alle skal være frisører, stå i kassa på rimi o.l?

Det er jo fordi vi sover på verdens største oljefelt at vi behøver flere utdannede personer, mer forskning osv.

Vi trenger gründere, ingeniører, forskere som skal lage arbeidsplasser, ny teknologi som skaper arbeidsplasser.

er jo det som er hele poenget mitt!!

for å sikre kvalitet, spiss og innovasjon så er vi pokka nødt til å tørre å satse litt mer på litt færre. Det er et vondt sosialistisk mareritt at alle skal få muligheten til å ta en bachelor i et eller annen tull det aldri vil være arbeidsplasser på og som de aldri vil få bruk for. Ved å kanalisere pengene mer aktivt mot satsingsområder og styrke fokuset på viktig kunnskap vil vi få akkurat det du etterspør. Problemet i Norge er jo ikke at folk ikke tar høyere utdannelse, problemet er at alt for få vil ta de andre jobbene fordi de ikke ser verdien i det underveis i videregående. Det er pokker meg ikke karakterkrav på halvparten av studiene på UiO, noe som gjør at alle får et kjempedårlig inntrykk av hele sulamitten, fordi de aldri vil få vite om de få spissene som faktisk gjør det kjempebra og stiller kjempekrav.

De som ønsker satse på høyere utdanning skal se at det vil lønne seg, at de vil bli satset på og at det prioriteres.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Trodde du mente at om alle som ønsker å bli noe ikke skulle bli det fordi det ikke lønner seg.

:thumbsup:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Du kan ikke ha lest hva jeg skrev, jeg reagerte på at finansministern står å sier at barnehage er VIKTIGST. Jeg skrev også at jeg ikke sa at barnehage ikke betydde noe, jeg mener bare at det er andre deler av livet til en ungdom som har mer å si for hvordan vi skal sikre kritisk kunnskap innenfor utvikling og forskning. Vi snakker om en balansegang, der man pga knapphet alltid må prioritere, når finansministern sier at barnehage er viktigst så er jeg veldig uenig. Og rent statistisk så er det faktisk slik at barnehage har mindre å si for videre valg i livet enn en del andre faktorer, som nevnt over.

Dersom du reagerer på at barnehager skal være viktigst bør du kanskje skrive at det er dette du reagerer på neste gang.

Selvsagt har barnehagen lite å si for kunnskap og utvikling for høyere utdanning, industri osv., men verdigrunnlaget en legger i barnehagen, samt sosiale evner er da like viktig som valg i livet og hvilke jobb en ender opp i? En lege kan være en asosiale drittsekk selv om han er lege, En lege kan også være en sosial og jordnær gogutt selv om han er lege.

Nok engang, dersom du reagere på at "barnehager er VIKTIGST" må du nesten skrive dette tidligere, fordi her er jeg helt enig med deg. Ingen deler av oppveksten er viktigst, alle delene spiller en rolle og alt påvirker, utvikler og former deg.

Er du ute etter bråk eller no? Jeg har da ikke sagt at noen skal sitte å bestemme? Poenget mitt er et alt for mange tar høyere utdannelse som de hverken vil få bruk for det, eller som de fortjener utifra tidligere valg i livet. Det er også samfunnsøkonomisk helt høl i hue å bruke titalls millioner på studieplasser som aldri vil skape samfunnsnytte fordi det ikke er arbeidsmarked på området. Men igjen, det er ikke nødvendig å bestemme dette, det blir et resultat av mer kamp om plassene, noe som øker karakterpress, noe som vil gjøre at flere velger andre retninger, feks yrkesfag.

Ta deg en tur opp på sosialantropologi på uio, de sender kull på 40-50 stk ut i verden for å sitte å observere hvordan kaffebønner former landsbyer oppi høydene i latinamerika. Det er ingen krav til snitt fra vgs, det er ingen krav til når oppg må leveres, det er ingen krav til å begynne på master, og de kan gjerne bruke både 3 og 4 år på masteroppg hvis de vil uten at det får noen konsekvenser for hverken tilskudd eller karakter. Når de kommer ut kan de ikke bruke en døyt og begynner å jobbe med noe helt annet.

Unnskyld? Ute etter bråk? Jeg er helt uenig med deg i måten du angriper problemet på og etterlyste et klart svar. Nok en gang, hvem bestemmer hva vi legger i "fortjener utifra tidligere valg i livet"? Ser du ikke hvor jævla latterlig denne argumentasjonen din blir når du er så bastant som dette? Det handler om noe helt prinsipielt, hvor jeg mener feil en har gjort eller dårlige valg ikke skal forfølge en videre dersom en har mulighet til å skifte kurs. Du fremstår for meg som en av de "bedre fra realfag med høyere utdanning" som ser ned på alt annet.

Dersom du mener vi bare skal ta oss til rette og kjøre på slik vi vil, og gi faen i hvorfor "...kaffebønner former landsbyer oppe i høyden..." er noe du får stå for selv. Det finnes mennesker som finner slike temaer interessant og det betyr noe for mange hvordan verden fungere utenfor vårt forbrukersamfunn. Hvorvidt det er for enkelt å studere eller om det er for mange studieplasser er en helt sanne sak, men det betyr ikke at en fagretning er verdiløs. Måten du legger frem eksempelet på er konstruert på en slik måte at en må være riv ruskende gal for å forsvare det, og det er nok også meningen. Jeg kjenner forresten mange med mastergrader fra ubrukelige retninger innen matematikk, noen av dem er til og med trygdet og brukte over 1 år på oppgaven sin. Bør vi være kritisk der også, eller er det bare samfunnvitenskapelige sfag vi skal sette under lupen?

Hvilke tilskudd er det du snakker om for en master-oppgave her? Lånekassen? Reiser dekket av universitet? Hva?

3-4 år på en oppgave virker drøyt, selv for en HF-student. Har du noen tall på dette?

Share this post


Link to post
Share on other sites
er jo det som er hele poenget mitt!!

for å sikre kvalitet, spiss og innovasjon så er vi pokka nødt til å tørre å satse litt mer på litt færre. Det er et vondt sosialistisk mareritt at alle skal få muligheten til å ta en bachelor i et eller annen tull det aldri vil være arbeidsplasser på og som de aldri vil få bruk for. Ved å kanalisere pengene mer aktivt mot satsingsområder og styrke fokuset på viktig kunnskap vil vi få akkurat det du etterspør. Problemet i Norge er jo ikke at folk ikke tar høyere utdannelse, problemet er at alt for få vil ta de andre jobbene fordi de ikke ser verdien i det underveis i videregående. Det er pokker meg ikke karakterkrav på halvparten av studiene på UiO, noe som gjør at alle får et kjempedårlig inntrykk av hele sulamitten, fordi de aldri vil få vite om de få spissene som faktisk gjør det kjempebra og stiller kjempekrav.

De som ønsker satse på høyere utdanning skal se at det vil lønne seg, at de vil bli satset på og at det prioriteres.

greit, kaster meg på jeg.

I Albania er det nettopp sånn, "et sosialistisk mareritt", som du legger det frem. Der tar veldig mange utdanning, gjerne innen humaniora og samfunn, mens veldig få får jobb, og det er en meget liten sammenheng mellom det man lærer på skolen og det man bruker i det virkelige livet. Det blir også satset mye på skoler og lærere, for å få ned arbeidsledigheten.

Jeg er enig i at dette er utrolig kjipt. Men det gjør jo ikke at all universitetsutdannelse er dårlig. Det må jo ikke være sånn. Før var det nok med 4-5årig skole for å henge med i svingene i samfunnet, og mange trengte ikke det engang. Nå går man naturlig nok mer på skole, fordi samfunnet er mye mer komplekst enn før. Vi bor i byer, vi leser, vi stemmer. Man må jo selvsagt ikke nødvendigvis lære alt om livet på skolen. Man kan jo lære mye hjemme, for eksempel ved å lese bøker, eller holde seg oppdatert på nett. Kurs via jobben hjelper jo også på. Men uansett hvordan man lærer, er det helt essensielt at vi opprettholder et høyt utdanningsnivå for å holde på velstanden vår. De som ikke vet bedre, vet somoftest ikke bedre fordi de har ikke lært bedre.

At vi går for et høyere skille mellom "de lærde" og "resten", tror jeg ikke gjør at samfunnet vårt blir noe bedre. At nordmenn ikke vil ha vaskejobber betyr ikke at vi derfor burde satse på å få en underklasse av arbeidere som ikke vil ha noe høyere jobb enn vaskejobber. Alle bør få lov til å lære om de vil, og jo flere som gjør det, jo bedre.

Jeg er ikke noe "lærd" eller "skolegutt" selv. og har vært noen år i arbeidslivet. Det gjør jo at jeg synes du har rett i mye, men drar feil konklusjon. Jeg synes det er rett at folk ikke bør dra seg gjennom et haug med kjedelige fag de ikke liker, fordi de er for late til å bytte. Men her synes jeg at universitetene i Norge er generelt skikkelig dårlig lagt opp. Uten at jeg kjenner til UiO, som sikkert er bedre enn resten, på grunn av størrelsen. Lite valgfrihet, dårlige og gammeldags undervisning, og ikke minst en helt språ evalueringsmetode (5timers eksamen på papir? wtf?). Frafallet i vgs viser jo at noe helt klart må gjøres allerede da. Kanskje er private skoler løsningen, hvor folk må betale for skolen. Kanskje bør det bli mer fokus på IKT i skolen, og valgfrihet. Eller kanskje man må gå tilbake til pisk og tavleundervisning. Eller kanskje ikke.

Det som uansett helt sikkert ikke er løsningen, er å gå inn for mindre utdanning for folket.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Det blir også dyrere å sende post, om regjeringen får det som den vil. Portoen på brev foreslås økt med 50 øre til 9,50 kroner.

Hahah, ffs!! Få den opp på 10ern hvertfall da. Jævlig annoying å få igjen en 50 øring om man skal poste et brev liksom!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Nok en gang, hvem bestemmer hva vi legger i "fortjener utifra tidligere valg i livet"? Ser du ikke hvor jævla latterlig denne argumentasjonen din blir når du er så bastant som dette? Det handler om noe helt prinsipielt, hvor jeg mener feil en har gjort eller dårlige valg ikke skal forfølge en videre dersom en har mulighet til å skifte kurs. Du fremstår for meg som en av de "bedre fra realfag med høyere utdanning" som ser ned på alt annet.

Quoter bare det ene du svarer så du kanskje får inn hva jeg har prøvd å svare gang på gang. Fatter ikke at jeg kan være så uklar, men noe er det tydeligvis. Ingen skal bestemme dette, ingen skal dømme andres bakgrunn. Det skal ganske enkelt kontrolleres gjennom høyere inntakskrav og færre plasser. Det skal ikke være like enkelt å ta høy utdanning, det skal være vanskeligere å komme inn, så man får mer penger pr student og motivere studenter som faktisk jobber og ønsker bruke kunnskapen til noe. Og ja, dette skal gjelde generelt på tvers av retninger. Dog tror jeg du finner færre eksempler på matematikere som ikke får jobb enn samfunnsvitenskapelig.

Og nei, jeg er ikke god i realfag, men jeg jobbet knallhardt for å komme inn på en god spisset samfunnsfaglig linje der man satser. Vi mistet 5 plasser og 1 stipendiatstilling fordi de trengte å øke inntaket på HF.

Alle bør få lov til å lære om de vil, og jo flere som gjør det, jo bedre.

Gud nei..

Share this post


Link to post
Share on other sites
Quoter bare det ene du svarer så du kanskje får inn hva jeg har prøvd å svare gang på gang. Fatter ikke at jeg kan være så uklar, men noe er det tydeligvis. Ingen skal bestemme dette, ingen skal dømme andres bakgrunn. Det skal ganske enkelt kontrolleres gjennom høyere inntakskrav og færre plasser. Det skal ikke være like enkelt å ta høy utdanning, det skal være vanskeligere å komme inn, så man får mer penger pr student og motivere studenter som faktisk jobber og ønsker bruke kunnskapen til noe. Og ja, dette skal gjelde generelt på tvers av retninger. Dog tror jeg du finner færre eksempler på matematikere som ikke får jobb enn samfunnsvitenskapelig.

Det høres ut som en jævla dårlig ide. Jeg har flere bekjente som gjorde det jævlig dårlig på ungdomskole og videregående, dvs. de hadde jo karakterer til å komme inn på diverse linjer, men innstilling og vilje var lik null. De fleste har samfunnsvitenskapelig bakgrunn fra ymse deler av den grenen, fellesnevner for alle er at de blomstret under høyere utdanning, de fikk fordype seg i noe som faktisk betydde noe for dem, og endte opp med mastergrader (og en med en P.hD). Dersom vi gjør det på din måte, vil vi ende opp med en "klasse" høyere utdannede mennesker som alle deler persontype. Det vil bli mindre variasjon i næringslivet, det vil bli færre impulser i akademia og utdanningsinstitusjonen vil bli styrt av et ensrettet tankesett. Kort sagt, samfunnet blir kjedelig. For å være ærlig syns jeg vi kan ta oss råd til den helsprø filosofiprofessoren som foreleser Ex.Phil og den skarpmælte politiske kommentatoren som ikke nødvendigvis passer inn i ett A4 samfunn av perfekte kandidater.

En siste ting, du forventer at flertallet skal være modne nok allerede før ungdomskolen er fullført, til å sette seg mål i livet og jobbe mot dette? For å strekke logikken din litt langt, så bør jo barnehager VIRKELIG bli viktige i det samfunnet du ønsker, her skal en jo vite hva en vil før en får kviser.

Og nei, jeg er ikke god i realfag, men jeg jobbet knallhardt for å komme inn på en god spisset samfunnsfaglig linje der man satser. Vi mistet 5 plasser og 1 stipendiatstilling fordi de trengte å øke inntaket på HF.

Jeg trodde ikke stipendiatstillinger var faste, mener du kanskje at en P.hD kandidat ble sparket på hodet ut døren? Dette høres ut som kantinesnakk og bitterhet mer enn et nyansert bilde på faktisk grunn til dette.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Sry, argumentet ditt er gyldig men jeg tillegger det mindre vekt enn mitt. Du må veie to ting opp mot hverandre:

1) strengere inntakskrav vil gjøre at man mister noen få talenter som gjorde det sugent på både ungdomskolen og vgs.

2) lave inntakskrav gjør at veldig mange tar høyere utdannelse som aldri skulle begynt, som ikke vil lykkes, som koster sykt med penger, og som med det skaper dårligere villkår for de som ønsker å satse.

Vi lever i en boble om vi tror at norge på lang sikt har råd til begge deler, bare fordi vi etter krigen snublet i olje nok til å gjøre hva vi ville. Jeg mener punkt 2 er mye mer skadelig enn punkt 1. Når man i tillegg tenker over inntektsnivåer i Norge som gjør at hvem som helst kan ta opp emner på privatskoler eller tilogmed i offentlig regi og på den måten komme inn på hva de vil hvis de bare viser litt motivasjon og innsats, så er jeg overbevist om at bredden i mennesker som utdanner seg vil bli mer enn god nok.

Det værste med dagens løsning er at vi skaper en norm og forventning om at man ikke er en dritt hvis man ikke tar en bachelor og aller helst også en master. Dette er en skadelig norm som gjør at mange begynner som aldri burde prøvd, som går på en smell og som føler seg mislykka fordi de ikke får det til. Jeg har møtt så sykt mange av de. Det hadde spart både de og oss for store kostnader hvis man heller satte noen realistiske krav i forhold til hvor mange som trengs i arbeidslivet kontra hvor mange som bør komme direkte i arbeidslivet og sannsynligvis gjøre en kjempejobb uten akademisk ballast. Da mener jeg økte krav til karakterer er løsningen som vil fungere best. At du ikke synes det er nyansert nok får så være smile.png

Angående stipendiater så er det stillinger ja, men de gis fast til alle institutter over bevilgning fra universitetstyret og fakultetene, de siste 4 årene har hver fagretning på mitt institutt fått en stilling pr år innenfor hvert fagfelt, i år måtte de kutte.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Rent bortsett fra at alle de som kommer ut med 230.000 i studielån og ikke får en brukbar jobb med utdanningen sin får en ganske vesentlig utgift med å nedbetale studielånet igjen. Staten er den forjævligste kreditoren disse folka kan ramle borti om noen lurte, kansje med unntak av Bob fra Akerselva.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Koster studenter sykt mye penger?

En stor fordel med så høy utdanningsgrad som vi har i Norge kan jo sies å være at vi ikke har en befolkning hvor 60% sier de tror evolusjon er tull og at skapelsesberetningen er en vitenskapelig studie. På den annen side anser jeg folk flest som dumme, så jeg innser at dette argumentet ikke nødvendigvis holder vann :thumbsup:

Jeg liker likevel å tro at gjennomsnittsIQen til folk stiger med et par prosentpoeng i løpet av høyere utdannelse, da man jevnt over blir møtt med krav om kritisk tenkning. For all del, jeg kjenner folk som har klart seg gjennom hele 5 år med universitet uten å ha tilegnet seg basis logikkforståelse, men de fleste jeg kjenner har blitt et par hakk smartere.

Felles for folka jeg som regel irriterer meg grønn over (f.eks. folk som starter setninger med "jeg er ikke rasist, men...") pleier å være at studielivet endte etter videregående.

Er mer enn villig til å betale det dobbelte i skatt for å finansiere utdanning om det er dét som må til for å hindre flere slike.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Er uenig å begrense at folk tar utdanning men det bør helt klart rettes mot yrker vi har behov for og det bør også satses mer på fagutdanninger. Noen er ikke modne på vidergående og det tar litt lengre tid. Jeg klarte meg selv men slet med Matte men det løsnet senere. Jeg har også en kompis som dumpa på vidergående, tok privatist eksamen - så teknisk fagskole før han studerte videre i USA hvor jeg møtte ham. Han tok en Bachelor etterfulgt av en Master grad. Et år i jobb her før han dro tilbake og fullførte en PhD på en av de ledene universitetene i USA.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Koster studenter sykt mye penger?

Økningen i antall studieplasser alene fra i fjor til i år er på 2,8 milliarder, som dekker 60% av utgiftene, det resterende gis når uni får de gjennom 60 studiepoeng. Kostnaden nå er enorm, men veldig forskjellig fra studie til studie med medisin på topp på 1,8 millioner pr år pr student. Der er nok ikke frafallet så stort uansett. Generelt er det 30 prosent av bachelor-studentene innen samfunnsfag, humaniora og matnat som hopper av studiet (altså ikke fullfører)..

Den store boomen kommer dog når 90-kullene kommer for fullt i samme takt og med samme feilslåtte tanke om at man må ha bachelor for å bli noe her i verden. 90-kullene er i gjennomsnitt 10% større enn 80-kullene.

Sett i forhold til feks utgifter til helsevesen så er ikke kostnad i milliarder enorm, men sett i forhold til en omfordeling av penger til mer spissede noe mindre kull som får midler og blir fulgt opp bedre så er mulighetene enorme.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Joda, men så tjener vi enormt på å ha smarte hoder i befolkningen også. Folk med utdanning er sunnere, sloss mindre og jobber mer.

Man må selvsagt ikke ha bachelor for å bli noe her i verden, men det blir feil å overdrive bachelor-eksplosjonen. Det er jo tross alt en stor økning i arbeidsplasser som krever bachelor nå enn før. Nå må man jo nesten ha bachelor for å jobbe i butikk, og ingeniørstilling for å være mekaniker.

Det er dessuten en veldig tydelige tall på at utdanning lønner seg samfunnsøkonomisk, så å gi mindre midler til utdanning får jeg ikke til å stemme. Uten at det bryter med ditt argument om å spisse midlene mer, selvsagt - men jeg håper at vi er enige i at vi ikke burde bruke mindre penger på utdanning.

Jeg er helt enig i at mye må gjøres og forandres i utdanningssektoren. Synes likevel at det grenser til komisk å mene at dumme folk må være fornøyde med vaskejobber, mens smarte skal ha tilgang til skolegang. Selvsagt kunne vi fått en elite i Norge som er hundre ganger smartere enn de er nå, om vi brukte alle ressursene på det. Men da ville antall (ut)dannede også sunket kraftig, og den generelle kunnskapen til borgerne hadde falt kraftig. Borgerne vet du, de som stemmer ved valg og bor her i landet.

Jeg synes heller vi bør jobbe med å få ned kostnadene til utdanningen, og få skolen ut av klasserommet og inn i hverdagen til folk. Å lære skal være gøy, og det skal være noe vi skal ville drive med. Det skal ikke være nettopp det du sier, et lukket selskap kun for spesielt interesserte og intelligente mennesker.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Samfunnsøkonomi 101:

Jo sunnere befolkning, jo mer og lenger kan de jobbe, jo mer penger tjener staten på dem. Jo mer utdannet en befolkningen er gir det samme og i kombinasjon får man ekstra med inntekter fra dem (gründer-virksomhet, gjennombrudd i forskning, "job creators" (lol)).

Både helsedekning og utdanning burde være grunnpilarer i et hvert samfunn som faktisk ønsker god økonomi og stabilitet. Invester i befolkningen og høst fruktene.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
Sign in to follow this  

×
×
  • Create New...