Jump to content
Battlefield.no
Sign in to follow this  
Doc

Forhold

Recommended Posts

Hva er ditt forhold til døden?

Jeg sitter her og tenker litt om død og hva det egentlig betyr for min del. Hva det skulle bety for meg om familie/nær venn/annen person du bryr deg om døde plutselig.

Jeg er veldig usikker på hvordan jeg ville reagert hvis det skulle skjedd meg. Ville jeg friket ut og grått mye, ville jeg vært "kald" og forholdt meg rolig eller hvordan ville jeg reagert? Har egentlig ikke vært i så mange begravelser, men var i en for ikke lenge siden; type litt spesielle ting rundt; og fant meg selv stående å gråte omtrent mer enn de nærmeste pårørende.

Og hva er egentlig normal etikette for en begravelse?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det er lov å gråte i en begravelse. Jeg er vel ikke den som lar følelsene skinne gjennom så ofte, men jeg har også felt noen tårer i begravelser (spesielt i farmors og tante Edles begravelser).

Jeg tror ingen kan vite på forhånd hvordan de ville reagert. Det kommer jo an på hvem man mister, og ikke minst hvordan det skjer.

Egentlig liker jeg godt tradisjonen på Bali, hvor man feirer og er glade i stedet for å gå rundt og gråte og deppe. Tenkte jeg skulle gi noen referanser på dette men det er sent og jeg fant ikke noen utfyllende treff på første forsøk, så det får bli en annen gang. Stod ihvertfall en lengre artikkel om dette fenomenet i Illustrert Vitenskap for ikke så lenge siden.

Share this post


Link to post
Share on other sites

vet ikke helt hvor seriøs denne posten kommmer til å bli iom jeg er litt ful men prøver...

Kusina mi fra danmark døde for et par år tilbake, hun var 14, jeg var 16. Husker spesielt det når jeg hørte min mor gråt høylytt fra 2 andre etasje; jeg gikk opp for å sjekke hva som foregikk, hørte at kusina mi var blitt påkjørt og drept, og gikk rett ned igjen. sa ingenting, ikke til en sjel, bare godtok det tvert. Jeg gikk ikke til nærmeste familie og søkte trøst og alt det(selvom familien min er like sammensveisa som grunnmuren til en jævla høyblokk) tilogmed under den beskuelsen eller hva f de kaller det... jeg sa ikke en dritt, bare så på liket... godtok det.

Selvfølgelig, jeg var lei meg. mistet et familiemedlem som hadde betydd veldig mye for meg. men likevel følte jeg på en måte ingenting, ingen sorg, ingenting. Tenker på det fremdeles den dag i dag, tenker på kusinen min den dag i dag og ønsker hun fremdeles var i live, men det er ingenting jeg kan gjøre.

Jeg tror mennesker er veldig, veldig forskjellig når det kommer til sorg og hvordan du viser det(og føler det). Noen viser det åpent, noen viser det ikke i det hele tatt, noen venter lenge før det kommer til syne.

Forøvrig så merket jeg på en måte dette under begravelsesseremonien. er selv en litt innadvendt person, har kanskje problemer med å uttrykke følelser og diverse men. Jeg ser på den nære familien, fettre som i dag spiller i rimelig store band etc, er utadvendte personer også videre. De uttrykte det på en helt annen måte enn meg. De gråt åpenlyst og alt det. tror enhver person uttrykker sorg på sin egen måte.

imo har enhver person sin egen måte å takle vanskelige situasjoner på, dette vil du nok finne ut når slike situasjoner oppstår.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fjernet en del poster. Husk etikette for Forum sérieux folkens.

Tror nok Lokish stort sett har fasitsvaret her. Folk er forskjellige, og reagerer derfor på forskjellige måter. Man trenger derfor ikke være så skrekkelig opptatt av hva som er 'riktig' oppførsel under tragiske omstendigheter.

Det samme gjelder nok det meste av etikette i denne typen scenarioer også, så lenge man ikke er til sjenanse for andre tror jeg ikke det har så himla mye å si. Eneste unntak må vel være tilstelninger hvor kotyme er bestemt på forhånd.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det har vel litt å si hvordan var forholdet til personen som döde. Jeg gråt som en baby da bestemora döde. Da bestefar gikk bort, så reagerte jeg på en helt annen måte, eller ikke i det hele tatt. Vi hadde ikke det aller beste forholdet for å si det sånn.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Har vell opplevd 3 døddsfall i nær familie, men har aldri reagert på det, har vell reagert som lokern, bare akseptert det. men man for jo nesten dårlig samvtigighet for at man ikke reagerer på samme måte som dem rundt deg.

men som Juntafil ville ha sagt: det er helt normalt

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
Sign in to follow this  

×
×
  • Create New...